Vestre lover at helsekøene skal markant ned – vil se på kapasitet hos private

– Nå har vi et godt utgangspunkt for året vi er inne i, hvor mine ambisjoner overfor sykehusene er tydelige: Vi skal markant ned! sa Vestre (Ap) om ventetider i helsetalen onsdag.

Helseministeren er fornøyd med at tallene for desember viser at ventetid for påbegynt helsehjelp er to dager kortere enn desember året før og fem dager kortere for ventende.

– Foreløpige tall tyder på at styringsmålet for 2024 dessverre ikke er nådd samlet sett, men gjennom ventetidsløftet har vi klart å snu den negative utviklingen, sier han.

Setter ventetidsmål

Vestre setter seg mål for helsekøene. Gjennomsnittlig ventetid i år skal være maks:

* 61 dager for fysisk helsehjelp (somatikk)

* 44 dager psykisk helsehjelp for voksne

* 45 dager psykisk helsevern for barn og unge

* 33 dager tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

For å få fart på utviklingen, vil han gå løs på tidstyver, kutte i sykefravær og se på andre mer effektive måter jobbe på innen helsevesenet.

– Det er ikke én metode. Eller én kvikk-fiks. Her må vi gjøre alt av det som virker, sier Vestre.

Kartlegger kapasitet hos private

Han mener også det er mer å hente på samarbeid med private aktører. Helseregionene får nå beskjed om å kartlegge kapasitet fra private aktører innen de fagområdene der volumene er størst og ventetidene lengst. Fristen settes til februar.

Helseministeren understreket i talen at den offentlige helsetjenesten må være så god at den er førstevalget, at man ikke skal behøve å lure på om man trenger privat helseforsikring.

Folks forventninger har aldri vært høyere – og med god grunn, påpekte Vestre, som viste til medisinske og teknologiske gjennombrudd.

Behov for modernisering og prioriteringer

Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, mener at det  er store utfordringer i helsesektoren som må tas tak i. Han påpeker at norske sykehus og kommunehelsetjenesten ofte jobber på gammeldagse og tungvinte måter. Han etterlyser politisk vilje til å prioritere investeringer i ny teknologi, medisinsk utstyr, legemidler og effektive behandlingsmetoder. 

- Vi savner en helhetlig strategi for en mer effektiv helsetjeneste. Det betyr ikke at helsepersonell skal løpe fortere eller jobbe mer kveld og natt. Vi trenger hardere prioriteringer, slik at man ikke fortsetter å kaste penger på dårlige løsninger, sier Holst Christensen. 

 - Det er lavere sykefravær hos helsebedrifter. Her har det offentlige mye å lære. Dette er en av grunnene til at vi er tilhengere av en velferdsmiks, samarbeid mellom offentlige og private aktører, sier han.