LMI-sjefen svarer DMP-sjefen: – Skjønner ikke hva selskapene skal tjene på det
Hvem har ansvaret for de lange ventetidene på nye legemidler - legemiddelindustrien eller myndighetene? Etter DMP-sjef Trygve Ottersens besøk i HealthTalk-podcasten mener LMI-sjef Leif Rune Skymoen at debatten om ventetid bør nyanseres.
Publisert
Forrige uke gjestet den relativt ferske direktøren i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Trygve Ottersen, HealthTalk-podcasten. I det over 50 minutter lange intervjuet delte Ottersen sine tanker om en rekke av ansvarsområdene til direktoratet, inkludert metodevurderinger.
Se hele videointervjuet med LMI-sjefen for å høre mer om hans tanker om høye legemiddelpriser og hvor krevende legemiddelselskapene opplever Norge versus resten av Europa.
Ottersen var tydelig på at DMPs har redusert sin saksbehandlingstid, og at den skal ytterligere ned. Samtidig påpekte han at det er legemiddelselskapene som bidrar til forsinkelser ved å levere nødvendige data for sent.
Se hele podcast-intervjuet med Trygve Ottersen her:
– Et misvisende bilde
En av de som fulgte podcasten nøye var administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen. Han sier til HealthTalk at han er glad for at den nye DMP-sjefen erkjenner at det tar for lang tid å innføre nye legemidler i Norge, men han stiller spørsmål ved hvordan ansvaret fordeles.
– Ottersen påpeker at en del av ventetiden skyldes industrien. Vi er ikke helt enige i måten det fremstilles på. I perioden der DMP og Sykehusinnkjøp «venter på industrien» foregår det ofte intens dialog om nye kliniske data, oppdaterte tilbud, nye priser og betalingsmodeller. Dette fremstilles som at man bare «venter på industrien», men det er i denne perioden snarere veldig mange kontaktpunkter. Men hvis dette ikke fører frem, så tilskrives all tiden industrien, sier Skymoen i et video-intervju med HealthTalk (se øverst i saken).
– Hvorfor skulle selskapene somle?
LMI-sjefen mener det er et paradoks å hevde at legemiddelselskapene bevisst bruker lang tid på å fremskaffe data som trengs for innføring og refusjon av deres legemidler i Norge.
– Det vil jo være merkelig om et legemiddelfirma som har investert milliarder av kroner på å utvikle et nytt legemiddel bevisst skal bruke unødvendig lang tid på å sende inn dokumentasjon. Jeg forstår ikke helt hva de skal ha å tjene på det.
Skymoen tror heller utfordringen snarere handler om at man har rigget et system i Norge som gjør at dialogen mellom selskapene og myndighetene ikke går så effektivt som det burde.
– Prispolitikken står i veien for rask tilgang
– Så hva er LMIs løsning for å få ned denne ventetiden?
– Det er veldig gledelig hvis det viser seg at myndighetene bruker kortere tid på sin saksbehandling. Men det vi er opptatt av er jo tiden som brukes fra godkjenning til legemidlene faktisk tas i bruk i den norske helsetjenesten. Da er det mer enn saksbehandlingstid som det må tas tak i.
LMI-sjefen peker på prisforhandlingene som en viktig årsak til forsinkelser.
– Norge har en legemiddelpolitikk som krever lavest mulig pris. Det mener vi er en strategi som hindrer rask tilgang til nye behandlinger. I tillegg er det en føring om at usikkerhet i dokumentasjonen vektlegges utelukkende negativt. Dette skaper et system som i praksis motarbeider innovasjon.
– Ottersen nevner i podcast-episoden blant annet legemidler mot sjelden sykdommer, og nevner at det kan være aktuelt å innføre en ordning lignende hurtiginnføringsordningen for immunterapier mot kreft: Selskapene krever en lavere pris for raskere innføring. Hva tenker du om en slik ordning?
– Jeg tenker det er naturlig å se på sjeldenfeltet, fordi det gjerne er der problematikken rundt usikkerhet er aller størst. Og det er også her vi ser at ventetiden faktisk er lengst. Men vi ønsker oss et system som er godt for alle typer legemidler, ikke bare til sjeldne sykdommer. Norge kan bli mye flinkere til å ta i bruk innovative, alternative betalingsmodeller, der det er en reell risikodeling mellom myndigheter og selskapet.
– For få alternative betalingsmodeller
– Er det for få slike modeller i dag?
– Ja, helt klart. Det er ønsket fra både myndigheter og fra selskapene om å få på plass flere slike avtaler. Men vi har ikke fått det til, og det tror jeg blir en sentral del av dialogen videre, og en del av løsningen for å få ned saksbehandlingstiden, sier Skymoen.
Se hele videointervjuet med LMI-sjefen for å høre mer om hans tanker om høye legemiddelpriser og hvor krevende legemiddelselskapene opplever Norge versus resten av Europa.
