Kreftforeningen investerer millioner i legemidler – satser på ny kreftbehandling

Støtten på 50 millioner kroner til utviklingen av legemidlet CY-101 fra biotekselskapet Cytovation er første del av Kreftforeningens storsatsing på i alt 200 millioner kroner på utvikling av nye kreftlegemidler. 

CY-101 er et syntetisk peptid oppdaget ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, og som utvikles av Cytovation. CY-101 virker ved å stimulere immunsystemet til å angripe kreftceller, noe som gir håp om effekt også på større krefttyper. Dette skjer i samarbeid med bergensselskapet Cytovation og den britiske organisasjonen Cancer Research UK (CRUK).

– Vårt mål er å redde flere liv. Vi har ikke tid til å vente på at legemiddelindustrien prioriterer dette, sier Kreftforeningens generalsekretær. 

Ross understreker at dette samarbeidet kommer som en direkte respons på at det ofte tar opptil 15 år før forskningsresultater omsettes til behandlinger som faktisk når pasientene.

– Det forskes for lite på kreftformer som rammer få, fordi det som oftest ikke er lukrativt for legemiddelindustrien. Det vil vi gjøre noe med, sier Ross.

Slik fungerer investeringen:

– Cytovation har store investorer i ryggen, inkludert ventureselskaper, private investorer og statlige investeringsselskapet Nysnø. Hvorfor velger Kreftforeningen å gi 50 millioner kroner til prosjektet uten å sikre seg eierandeler?

– Kreftforeningen gir ikke midler direkte til Cytovation, men bidrar økonomisk til CRUK, som har lisensiert molekylet og leder studien. Midlene går til å dekke en del av CRUKs kostnader ved å gjennomføre fase II-studien. Til gjengjeld har vi sikret oss en rett til fremtidige inntekter gjennom royalties, sier Ross.

Studien skal teste CY-101 på pasienter med binyrekreft, en sjelden og alvorlig kreftform som rammer få. Men legemiddelet kan potensielt også ha effekt også på vanligere kreftformer, som tarmkreft og leverkreft.

Ross forklarer at denne finansieringsmodellen har vist seg vellykket i Storbritannia gjennom de siste 30 årene.

– Vi har valgt denne modellen fordi den gir oss muligheten til å bidra til utviklingen av lovende legemidler, samtidig som eventuelle inntekter fra prosjektene går direkte tilbake til Kreftforeningens formålsarbeid, sier hun.

– Å ha en rettighet knyttet til senere bruk, som for eksempel salg av et potensielt legemiddel, kan være vel så lønnsomt som å ha aksjer i et selskap. Denne rettigheten vil vi ha helt til vi eventuelt selger den fra oss. Den vil også gjelde dersom molekylet blir brukt i for eksempel et fremtidig legemiddel på tarmkreft, presiserer Ross.

Hvem bestemmer hvem som får pengene?

Beslutningen om å gå inn i Cytovation-prosjektet ble tatt av Kreftforeningens styre etter en omfattende vurdering fra CRUK og en egen due diligence-prosess. Men hvordan velges prosjektene ut?

– CRUK gjør grundige faglige vurderinger og får anbefalinger fra en internasjonal fagfellekomité. Kreftforeningen følger de faglige rådene deres, men vi vurderer også prosjektene ut fra pasientnytte, om det er mulig å gjennomføre studien i Norge og om norske pasienter kan delta, forklarer Ross.

Hun understreker at de ikke favoriserer norske selskaper, men at det i dette tilfellet tilfeldigvis var et norsk prosjekt som ble valgt.

– Det er ikke viktig for oss at det skjer gjennom et norsk selskap, men det viktigste er at norske pasienter får muligheter de ellers ikke ville fått. Det er selvfølgelig fint hvis vi i tillegg til alt annet også kan hjelpe norske selskap. I dette tilfellet ble det slik, men det er ikke sikkert det blir det neste gang.

Fremtiden: Flere studier, flere investeringer

Ifølge Kreftforeningen skal de bruke totalt 200 millioner kroner på legemiddelutvikling de kommende årene. Hvilke selskaper som vil få støtte, avhenger av CRUKs vurderinger og Kreftforeningens prioriteringer.

– Vi ser på pasientnytte, mulighet for norsk studiested og deltakelse fra norske pasienter. Vi vurderer også om det er mulig å trekke inn andre samarbeidspartnere, sier Ross.

Hun påpeker at Kreftforeningen har en strategi for å balansere risikoen ved slike investeringer og håper prosjektet kan åpne døren for videre forskning på flere krefttyper. All forskning innebærer risiko, men det er en risiko vi må ta for å sikre at nye behandlingsmuligheter når pasientene. Kreftforeningens håp er at prosjektet kan åpne døren for videre forskning på flere krefttyper, forteller hun.

– Det er risikabelt å satse på all forskning og innovasjon, men likevel helt nødvendig for å få fremskritt for pasientene. Dette gjelder også legemiddelutvikling, spesielt i starten, men vi mener det er verdt å ta den risikoen for å hjelpe alle disse pasientene som vanligvis ikke blir prioritert i forskning, sier generalsekretæren. 

Stenstadvold Ross sier Kreftforeningen gjennom investering sikrer utviklingsløpet for dette mulige legemiddelet til denne indikasjonen. 

– Håpet er selvfølgelig at dersom denne fasen blir vellykket, så vil det tiltrekke andre investorer som vil ønske å prøve ut molekylet på andre mer vanlige kreftformer, som for eksempel tarmkreft. Der ligger vi i Europatoppen og trenger sårt nye behandlinger.