Ja til nye lungekreftbehandlinger – immunterapi gir håp om lengre overlevelse

Imfinzi ble tidligere i år EU-godkjent for voksne med begrenset småcellet lungekreft (LS-SCLC) uten tilbakefall etter cellegift- og strålebehandling. Beslutningsforum vedtok mandag å innføre behandlingen i Norge.

– Dette er svært gode nyheter for pasienter med begrenset småcellet lungekreft. ADRIATIC-studien viser tydelig at durvalumab, gitt etter kjemoterapi og strålebehandling men før eventuelle tilbakefall, gir en betydelig overlevelsesgevinst og forsinker tilbakefall, sier Wenche Gorset Johnsrud, leder for Governmental Affairs og Market Access i AstraZeneca Norge.

Viktig behandling

Onkolog Marius Normann trakk på fjorårets ASCO-konferanse frem ADRIATIC-studien som særlig viktig.

– For norske pasienter betyr dette potensielt både lengre liv og økt livskvalitet, siden legemiddelet reduserer risikoen for raskt tilbakefall, noe som har vært vanlig for denne krefttypen, uttalte Normann.

Studien viste at durvalumab reduserte risikoen for død med 27 prosent sammenlignet med standard behandling. Median overlevelse med Imfinzi var 55,9 måneder, mot 33,4 måneder med standardbehandling. Etter tre år levde fortsatt 57 prosent av pasientene som fikk durvalumab, sammenlignet med 48 prosent av kontrollgruppen.

Gorset Johnsrud understreker også fordelen ved ordningen for hurtig innføring av immunterapi, som har gjort Imfinzi raskt tilgjengelig.

– Norske pasienter kan nå få denne behandlingen svært kort tid etter europeisk godkjenning. Det viser at systemet med hurtig innføring fungerer godt. Det er viktig for norske pasienter som har behov for durvalumab at systemet virker raskt, sier hun.

Imfinzi har tidligere også blitt hurtiginnført for andre kreftformer som galleveiskreft, leverkreft (hepatocellulært karsinom), livmorkreft og utbredt småcellet lungekreft.

MSD kritiske til snever Keytruda-godkjenning

Keytruda (pembrolizumab) innføres i kombinasjon med platinabasert kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av monoterapi som adjuvant behandling til voksne pasienter med operabel ikke-småcellet lungekreft med høy risiko for tilbakefall. Godkjenningen ble imidlertid begrenset til pasienter med PD-L1-uttrykk under 1 prosent og uten genforandringer i EGFR eller ALK, noe som er langt snevrere enn MSDs opprinnelige søknad.

Samtidig innførte Beslutningsforum også Imfinzi i kombinasjon med platinabasert kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av Imfinzi som monoterapi adjuvant, til behandling av voksne med resekterbar ikke-småcellet lungekreft med høy risiko for tilbakefall og uten EGFR-mutasjoner eller ALK-rearrangering. Dette representerer en konkurrerende indikasjon til Keytrudas godkjenning.

Data fra fase 3-studien KN-671 viser imidlertid overlevelsesgevinst for Keytruda uavhengig av PD-L1 uttrykk i perioperativ setting, og Hans Petter Strifeldt, direktør for samfunnskontakt i MSD Norge, er kritisk til den snevre godkjenningen.

– Vi er glade for at det nå endelig blir et tilbud med immunterapi også for de PD-L1-negative i tidlig stadium ikke-småcellet lungekreft. Våre KN-671-data viser imidlertid overlevelsesgevinst uavhengig av PD-L1 uttrykk, og vi mener derfor at Keytruda burde blitt innført uavhengig av PD-L1-uttrykk, sier Strifeldt.

Han påpeker at Keytruda er den eneste perioperative behandlingen med dokumentert signifikant overlevelsesgevinst og advarer mot å legge vekt på prisen og ikke dataene.

– At et annet PD-L1-alternativ uten overlevelsesdata har fått godkjenning gjennom "fast track" betyr at behandling med og uten overlevelsesdata vil sidestilles i påfølgende anbud. Vi mener verdien av å levere gullstandard av klinisk dokumentasjon undergraves ved å sidestille behandlingsformer med og uten dokumentert statistisk signifikant overlevelsesgevinsten, og derav reduksjon i usikkerhet. Dette er noe av det MSD har advart mot i hurtiginnføringsordningen: det er prisen – og ikke dataene – som synes å være avgjørende.

– Direktoratet for medisinske produkter har vurdert at denne gruppen har en effekt av behandlingen som står i et rimelig forhold til prisen, forklarer Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum.