DMP-sjefen: – Vi har ikke lenger saksbehandlingskø for metodevurderinger
Publisert
– Vi ser en positiv utvikling, men det er fortsatt områder som krever forbedring, sa Ottersen. Samtidig understreket LMI-sjef Leif Rune Skymoen at kortere saksbehandlingstid må føre til raskere tilgang for pasientene.
Onsdag forrige uke ble det andre dialogmøtet mellom partnene holdt. På agendaen sto helseministerens fempunkts handlingsplan for å redusere ventetiden på nye legemidler.
Under det første møtet sommeren 2024 identifiserte helseministeren fem konkrete tiltak som de aktørene skulle følge opp:
Beslutningsforum skal:
Øke antall forenklede metodevurderinger.
Innføre alternative prisavtaler for å få raskere prisforhandlinger.
DMP skal:
Redusere saksbehandlingstiden ved å sette i gang et prosjekt dedikert til dette.
Iverksette felles nordiske metodevurderinger, særlig for persontilpasset medisin og kreftbehandlinger.
Legemiddelindustrien skal:
Redusere tiden det tar å levere dokumentasjon, som utgjør over halvparten av ventetiden.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng beskriver møtene en viktig arena for dialog:
– Vi er enige om å ha disse møtene for sammen å kunne drøfte ulike problemstillinger knyttet til blant annet saksbehandlingstid, og er glade for at saksbehandlingstiden har gått ned. Våre møter er konstruktive, og vi ser frem til nye møter på nyåret, sier Bekeng til HealthTalk.
Sykehusinnkjøp kritiserer industrien
Etter det HealthTalk erfarer, rettet Sykehusinnkjøp kritikk mot legemiddelindustrien for ikke å ha foreslått løsninger for alternative prisavtaler. De hevdet at dette har forsinket implementeringen av slike avtaler.
Fra Legemiddelindustrien deltok administrerende direktør Leif Rune Skymoen og leder for pasienttilgang Barbara Suter. Skymoen ønsker ikke å kommentere kritikken fra Sykehusinnkjøp, men sier at møtene er konstruktive og peker på behovet for å adressere de grunnleggende årsakene til lang ventetid:
– Det er fint at saksbehandlingstiden går ned, men det må også gi raskere tilgang for pasientene. Vi ønsker at den videre dialogen derfor må ta tak i de underliggende årsakene til den lange ventetiden, sier Skymoen.
DMP: Saksbehandlingstiden er redusert
DMP-direktør, Trygve Ottersen fremhever at betydelige fremskritt er gjort:
– Aktørene i Nye metoder-systemet har jobbet for å effektivisere alle ledd i prioriteringssystemet det siste året, fra anmodning til metodevurderinger og prisforhandlinger. I DMP ser vi nå en positiv utvikling. Vi har ikke lenger saksbehandlingskø for metodevurderinger, og vi har satt i gang tiltak for videre forbedring i DMP. Vi forventer ytterligere nedgang i tiden de ulike prosessene tar i 2025. Godt samarbeid mellom aktørene er helt avgjørende og vi ser fram til å fortsette det samarbeidet neste år, sier Ottersen
Imidlertid kom det frem på dialogmøtet at industrien ikke i samme grad klart å redusere tiden det tar å levere dokumentasjon til metodevurderingene, noe som forblir en flaskehals i systemet.
Ventetiden på nye legemidler i Norge
Diskusjonen om ventetiden ble intensivert etter at Legemiddelindustriens WAIT-rapport i juni viste at norske pasienter i gjennomsnitt må vente 494 dager fra et legemiddel var EU-godkjent til Beslutningsforums avgjørelse. Beslutningsforum rapporterer at denne tiden ble redusert til 347 dager i 2023. Uavhengig av hvilket tall som brukes, er helseminister Vestre tydelig: Ventetiden er fortsatt for lang.
Dette har skapt politiske reaksjoner. SV og FrP har foreslått å legge ned Beslutningsforum, mens Høyre ønsker å fjerne særnorske dokumentasjonskrav og vurdere andre aktører for metodevurderinger. Dialogmøtene er helseministerens forsøk på å finne løsninger som kan redusere ventetiden.
Nytt møte i januar
Under møtet ble det bestemt at partene skal møtes igjen i januar for å evaluere tiltakene og diskutere videre fremdrift. Ifølge helseminister Vestre er det avgjørende med mer dialog for å komme nærmere målet om raskere tilgang til legemidler for norske pasienter.
