233 000 ventet på helsehjelp i februar – laveste nivå siden mai 2022

Ventetiden for å starte helsehjelp var i gjennomsnitt 71 dager i februar, sammenlignet med 72 dager i samme måned i fjor, 67 dager i 2023, og 59 dager i 2019.

For pasienter som fortsatt venter på behandling, var ventetiden 72 dager i februar, sammenlignet med 82 dager på samme tid i fjor, 72 dager i 2023, og 59 dager i 2019.

Andelen fristbrudd for påbegynt helsehjelp var 8,4 prosent, mens tilsvarende tall for ventende pasienter var 6,2 prosent. Dette er en forbedring fra februar 2024, da tallene var henholdsvis 8,8 og 9,2 prosent.

Øker bruk av private tjenester

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) erkjenner at det har tatt tid å se resultater fra regjeringens såkalte «Ventetidsløft».

– Jeg stilte derfor krav i februar om at de regionale helseforetakene måtte øke sin egen kapasitet og kjøpe av privat kapasitet. Nå har vi satt inn et ekstra gir, og det arbeidet er i gang, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

De regionale helseforetakene har nå inngått avtaler om ekstra poliklinisk kapasitet. Helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra, får anledning til det mot ekstra betaling.

– Det er forventet stor effekt av dette tiltaket i ukene som kommer. I tillegg benyttes avtalespesialister og avtaler med private for å ta unna ventetidene innenfor fagområder der pasienter har ventet lenge, sier Vestre.

– Det går for sakte

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo – landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst – mener ventetidsløftet gjennomføres for langsomt.

– Ventetidsløftet er et prisverdig initiativ. Tilbakemeldingene vi får fra medlemmer, er at det går for sakte. Direkte initiativ til å inngå avtaler på de ulike spesialistområdene går for sent i forhold til det oppdraget helseministeren har gitt om å øke kjøp av privat kapasitet, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem.