OUS-forsker vil vise om HIV-medisin virker mot MS - får millioner til forskningen

– Hvis Epstein Barr-viruset er drivkraften bak MS, kan dette få konsekvenser for fremtidige forebyggende tiltak, som for eksempel vaksiner, risikoreduksjon og behandling.

Uttalelsen kommer fra Marton König. Han er spesialist i nevrologi, PhD, overlege og postdoktor ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO), og har tidligere kommet med ekspertuttalelser i MS-saker i HealthTalk.

Takknemlig og stolt

Nylig ble det klart at König og forskningsgruppen hans på OUS får 3,3 millioner kroner fra Stiftelsen Dam til forskningsprosjektet «Antiviral intervensjon ved multippel sklerose - AVIMS.

– Jeg er både takknemlig og stolt over at Stiftelsen Dam har valgt å støtte AVIMS-studien med forskningsmidler. Dette er en stor anerkjennelse av det arbeidet forskningsmiljøet vårt har lagt ned så langt, og en bekreftelse på at studien vår har potensial til å gjøre en reell forskjell, sier König til HealthTalk. 

OUS-forskeren sier midlene fra Stiftelsen Dam vil gi forskergruppen muligheten til å gå videre med forskningen.

– Vi ser frem til å kunne bidra med viktige resultater som kan være til nytte for pasienter med MS. Dette er et stort løft for hele gruppen av forskere, og vi er veldig motivert for å fortsette arbeidet, sier han. 

Dette skal han forske på

Epstein-Barr-viruset (EBV) er sterkt assosiert med utviklingen av MS. Forskning viser at nesten alle personer med MS er infisert med EBV før de får diagnosen, og det antydes at viruset kan utløse immunsystemets angrep på myelinkjeden i nervesystemet, og at EBV-infeksjon øker risikoen for å utvikle MS. 

Königs forskningsgruppe skal undersøke hvordan tenofovir, et velkjent legemiddel mot HIV, kan påvirke sykdomsaktiviteten hos MS-pasienter ved å rette seg mot EBV. Studien vil analysere effekten på inflammasjon og nevrodegenerasjon ved hjelp av kliniske, immunologiske og radiologiske metoder

– Målet er å vise at antiviral behandling kan være et tryggere og mer kostnadseffektivt alternativ til dagens immunmodulerende terapier, forklarer König. – Vi vil studere effekten av tenofovir på inflammasjon og nevrodegenerasjon i detalj, ved bruk av eksperimentelle kliniske, immunologiske og radiologiske analyser, i tillegg vil pasientrapportert utfall ha en sentral rolle.

AVIMS er en del av EBV-MS, et europeisk forskningsprosjekt finansiert av Horizon Europe. Det utføres i samarbeid med ledende universiteter og sykehus i Europa og USA, og ledes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

– Er det kun tenofovir som er aktuell antiviral behandling mot MS, eller er det også andre behandlinger som kan være aktuelle i senere studier?

– Effekten av antivirale midler mot MS er foreløpig lite kartlagt. Det kan hende at det blir flere aktuelle behandlingsalternativer av MS i fremtiden som inkluderer antivirale midler, men det er altfor tidlig å kunne gi et godt nok svar på dette spørsmålet på nåværende tidspunkt, svarer OUS-overlegen. 

Kan bli en viktig studie

König er overfor HealthTalk tydelig på at dette kan bli en potensielt svært viktig studie:

– Resultatene av denne studien vil ha direkte innvirkning på fremtidige behandlingsmuligheter for denne pasientgruppen ved å bane vei for målrettet behandling av den underliggende drivkraften for MS. En effektiv antiviral behandling vil endre behandlingsfokuset ved å bevege oss fra immunmodulasjon - med velkjent risikoprofil og høye helsekostnader - til antiviral behandling med få bivirkninger og lavere helsekostnader, sier han.

Videre påpeker han at AVIMS-studien vil fremme forståelsen av hvordan EBV forårsaker både denne sykdommen, og andre autoimmune lidelser. 

– Hvis Epstein Barr-viruset er drivkraften bak MS, kan dette få konsekvenser for fremtidige forebyggende tiltak (f.eks. vaksiner), risikoreduksjon og behandling, sier OUS-forskeren. 

Epstein Barr og MS - hva er sammenhengen?

Teorien om at MS skyldes Epstein Barr-viruset har i flere år eksistert i det internasjonale forskningsmiljøet på MS, men det var blant annet norske forskere som først fikk gjennombrudd med teorien i 2022. 

Da publiserte nemlig en rekke Harvard-forskere, med norske Kjetil Bjørnevik fra Universitetet i Bergen i spissen, en mye omtalt artikkel i prestisjetidsskriftet Science. Artikkelen kan ha bevist den over 20 år lange hypotesen om at Epstein Barr-viruset er ansvarlig for utviklingen av MS:

«Vi testet hypotesen om at MS er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV) i en kohort som omfatter mer enn 10 millioner unge voksne i aktiv tjeneste i det amerikanske militæret, hvorav 955 ble diagnostisert med MS i løpet av tjenesteperioden. Risikoen for MS økte 32 ganger etter infeksjon med EBV, men var ikke økt etter infeksjon med andre virus. Disse funnene kan ikke forklares med noen kjent risikofaktor for MS og antyder EBV som den viktigste årsaken til MS», skrev forfatterne den gangen. 

Både Kjetil Bjørnevik og kollega Marianna Cortese, som er medforfatter på studien fra 2022, har doktorgraden sin fra Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen (UiB).