Regjeringen vil innføre screening av lungekreft og prostatakreft

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterte strategien på St. Olavs hospital og understreket at dette markerer et taktskifte i kreftomsorgen:

– Vi skal være i verdenstoppen innen diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft, sa Vestre.  

Strategien inneholder fem nasjonale hovedmål og 17 nye tiårsmål, med ambisjoner om å styrke både forebygging, diagnostisering, behandling og oppfølging av kreftpasienter i Norge.

De viktigste grepene i den nye strategien er:

✅ Innføring av nasjonale screeningprogrammer for lungekreft og prostatakreft

✅ Eliminering av livmorhalskreft

✅ Etablering av Comprehensive Cancer Centres i alle helseregioner

✅ Dobling av antall pasienter i kliniske studier

✅ Tilbud om gentesting for kreftpasienter for bedre presisjonsmedisin

✅ Etablering av en nasjonal helsekatapult for innovasjon og næringsutvikling innen kreftområdet

Screening av lungekreft og prostatakreft

Regjeringen varsler at de vil innføre et nasjonalt screeningprogram for lungekreft, basert på anbefalingene fra Helsedirektoratets ekspertgruppe. Tidligere studier har vist at systematisk screening av personer mellom 50 og 80 år kan redusere dødeligheten av lungekreft med 20–25 prosent.

– Vi vil innføre et screeningprogram for lungekreft fordi vi vet at tidlig oppdagelse redder liv, sa helseminister Vestre.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, med rundt 5 000 nye tilfeller hvert år. Studier har vist at nasjonal screening kan redusere dødeligheten av prostatakreft, og regjeringen ønsker derfor å etablere et screeningprogram som sikrer lik tilgang for alle menn i risikogruppen.

– Et nasjonalt screeningprogram vil ikke bare bidra til tidlig diagnostisering, men også gi helsemyndighetene verdifull innsikt i forekomst, behandling og kostnader, sa Vestre.

Økt fokus på kreftforebygging

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at én av tre krefttilfeller kan forebygges. Derfor styrker regjeringen innsatsen for å redusere risikofaktorer, blant annet gjennom et nytt nasjonalt program for røykeslutt.

Røyking er den største risikofaktoren for lungekreft og er ansvarlig for over 80 prosent av tilfellene. Samtidig koster røyking samfunnet rundt 80 milliarder kroner årlig i indirekte kostnader. Regjeringen ønsker å hjelpe flere til å slutte, og viser til et pilotprosjekt i Vestre Viken som har gitt gode resultater.

– Det er aldri for sent å slutte å røyke. Mange ønsker å slutte, men trenger hjelp. Derfor vil vi lansere et nasjonalt røykesluttprogram, sa Vestre.

Bedre pasientforløp og mer brukerorientert kreftomsorg

Regjeringen vil sikre at alle pasienter i Norge får tilgang til et Comprehensive Cancer Centre eller et Cancer Centre, slik EU anbefaler. Dette innebærer at alle sykehus som behandler kreft skal ha et tett, regelmessig og formalisert samarbeid med et spesialisert kreftsenter.

For å styrke oppfølgingen av pasienter, vil regjeringen også:

✅ Gi alle kreftpasienter mulighet til å følge behandlingsforløpet sitt digitalt via Helsenorge

✅ Innføre behovsstyrte kontroller i stedet for faste kalenderstyrte oppfølginger

✅ Sikre at flere pasienter kan behandles hjemme med digital oppfølging

– Folk forventer å kunne følge med på behandlingen sin digitalt og dele informasjon med pårørende. Dette må vi få til, sa Vestre.

Flere skal overleve og leve lenger med kreft

Regjeringen setter et ambisiøst mål om at Norge skal ha en av verdens høyeste femårsoverlevelser etter kreftdiagnose. For å oppnå dette vil de:

✅ Doble antall kreftpasienter som deltar i kliniske studier

✅ Tilby gentesting for presisjonsmedisin til alle pasienter der det er relevant

✅ Etablere en nasjonal helsekatapult for innovasjon innen kreftforskning

– Kliniske studier gir pasienter mulighet til å prøve ny behandling, samtidig som vi utvikler bedre diagnostikk og behandling for fremtiden, sa Vestre.

Bedre livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

Regjeringen vil også styrke rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter, slik at flere kan kombinere behandling med arbeid eller utdanning. Mange pasienter ønsker å være yrkesaktive, men møter utfordringer i helsevesenet og på arbeidsplassen.

– Vi må tilrettelegge bedre for at kreftpasienter som ønsker det, kan kombinere behandling og arbeid. Dette krever innsats fra både helsetjenesten, arbeidsgivere og samfunnet, sa Vestre.

I tillegg skal alle sykehus få en nasjonal ernæringsstrategi for kreftpasienter, da god ernæring kan forbedre prognosen og redusere liggetiden.

– Halvparten av sykehusene har ikke en ernæringsstrategi for kreftpasienter i dag. Det må vi gjøre noe med, sa helseministeren.

Partnerskap og samarbeid for å nå målene

For å sikre fremdrift vil regjeringen etablere et strategisk partnerskap mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kreftforeningen, i tillegg til det eksisterende Partnerskapet mot kreft. Målet er å følge opp strategien med årlige møter og evaluering av fremgangen.

– Vi skal ikke bare sette oss mål – vi skal faktisk nå dem. Gjennom tett samarbeid og oppfølging vil vi sørge for at kreftomsorgen i Norge blir enda bedre, sa Vestre.

Veien videre

Kreftstrategien gjelder frem til 2035, og regjeringen vil følge utviklingen tett. Ambisjonene er klare: Norge skal være et foregangsland innen forebygging, behandling og oppfølging av kreftpasienter.