Regjeringen med milliardløfte til sykehusene: – Skal få ned ventetidene
Regjeringen lover 3,8 milliarder kroner ekstra til sykehusene i sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Målet er å kutte ventetidene med 10–14 dager.
I en budsjettlekkasje onsdag avslørte regjeringen at de vil bevilge 3,8 milliarder kroner ekstra til sykehusene i statsbudsjettet for 2025. Med denne satsingen håper de å redusere ventetidene med 10–14 dager.
– Vår ambisjon er klar: Vi skal snu utviklingen og få ned ventetidene, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han sammen med helseminister Jan Christian Vestre (Ap) slapp nyheten på et pressetreff på Rikshospitalet i Oslo onsdag.
Regjeringen utvider dermed sitt såkalte ventetidsløfte fra i vår, da de la 2 miliarder kroner på bordet for å få ned ventetidene i sykehusene. 1,7 av disse var varig økning.
Skal kuttes med 10–14 dager
I statsbudsjettet for neste år plusses det på med 3,8 milliarder kroner. Dermed får sykehusene 5,5 milliarder kroner mer å rutte med sammenlignet med statsbudsjettet for 2024.
Regjeringens forslag til statsbudsjett legges fram mandag 7. oktober.
Målet er å få ned ventetidene til nivået før koronapandemien innen utgangen av 2025. Det tilsvarer 10–14 dager, anslår Vestre. Innen somatikken var ventetiden på 61 dager før pandemien, mens den i fjor var på 72 dager.
– Jeg føler meg trygg på at vi skal klare det løftet vi har gitt om å snu trenden for å få til en markant reduksjon, sier Vestre til NTB.
Støre mener tilliten til helsevesenet avhenger av at ventetidene oppfattes som rimelige.
– Ventetider er et uttrykk for hvordan helsevesenet vår leverer. Har du en akuttilstand er det ingen venting, mens hvis du har en vond arm eller problemer med ryggen, så kan du måtte vente – og i noen tilfeller for lenge, sier han til NTB.
Etterslep i sykehusene
Ventetidene på sykehusene har økt siden 2017. De har også økt siden regjeringen la fram ventetidsløftet i mai.
Det er som forventet, mener Vestre.
– Da vi lanserte ventetidsløftet, sa vi at ventetidene sannsynligvis ville gå litt opp før de kan gå ned. Og det skyldes rett og slett at sykehusene prioriterer å ta unna de pasientene som har ventet lengst, og da blir statistikken slik.
Nå mener han mange sykehus er i ferd med å snu trenden.
– Vi ser eksempler på at fristbrudd går ned, ventetidene går ned. Det tas i bruk ny teknologi, det blir bedre oppgavefordeling. Sykehusenes åpningstider utvides og en kjøper ledig kapasitet av deler av det private, sier Vestre.
Legeforeningen er avventende
Verken Høyre eller Frp lar seg imponere av det fornyede ventetidsløftet. De påpeker at køene fortsatt er lange.
– Jeg håper utviklingen snur og at ventetidene begynner å gå i riktig retning. Men det skjer altså etter tre års kamp mot private som har ønsket å jobbe sammen med det offentlige om å gi flere pasienter helsehjelp raskere, og at sykehusene har styrt med underskudd, sier Høyres Erlend Svardal Bøe til NTB.
– Det er bra hvis regjeringen endelig bevilger nok penger til å få redusert helsekøene ett år før valget, men det hjelper fint lite for dem som har måttet vente altfor lenge for å få sykehusbehandling under denne regjeringen, sier Frps Bård Hoksrud.
Legeforeningen er på sin side positiv, men avventer detaljer om hvordan den lovede bevilgningen vil stå seg mot pris- og kostnadsveksten.
– Vi har vært opptatt av at sykehusenes grunnfinansiering må økes i tråd med kostnadsvekst og investeringsbehov. De må også få dekket sine reelle kostnader fullt ut og skjermes for effektiviseringskutt, sier president Anne-Karin Rime.