Livmorkreft: Dette bør du vite om symptomer, diagnose og behandling

Livmorkreft, også kjent som endometriekreft, er en type kreft som utvikler seg i livmorens indre slimhinne, kjent som endometriet. Dette er den vanligste formen for gynekologisk kreft og forekomsten er økende, ifølge tall fra Kreftregisteret. Det er den 5. hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge etter bryst-, colon-, lunge- og hudkreft.

I 2022 fikk 817 norske kvinner denne kreftformen. Line Bjørge, som er professor ved Universitet i Bergen og seksjonsoverlege på Haukeland universitetssjukehus, forteller at forekomsten av livmorkreft har økt over de siste tiårene i Norge.

– Dette kan delvis tilskrives en aldrende befolkning og endringer i livsstilfaktorer som fedme. Tidlig oppdagelse og behandling har imidlertid ført til forbedrede overlevelsesrater, sier Bjørge til HealthTalk. . 

Bjørge forteller at det i Bergen finnes et unikt og integrert forskningssamarbeid som spenner over klinisk praksis, basalforskning og radiologi. Hun mener at denne tverrfaglige tilnærmingen tillater en effektiv kombinasjon av ekspertise fra disse ulike disiplinene i forskningsstudier, noe som resulterer i verdifull innsikt og frembringelse av kunnskap som direkte gagner pasientene.

Symptomer på livmorkreft

Livmorkreft gir ofte symptomer i form av vaginal blødning, og oppdages vanligvis i et tidlig stadium hvor det er stor sannsynlighet for helbredelse. Bjørges råd er at du bør ta kontakt med lege ved:

• Blødning fra skjeden etter overgangsalder

• Rikelig med pussliknende utflod

• Hos yngre kvinner, før overgangsalder: Blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon som vedvarer 

Hvem får sykdommen?

De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Median alder for livmorkreft er 69 år. Det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 69 år. Det var 60 kvinner som fikk livmorkreft før fylte 50 år i 2022. Av disse var det bare én kvinne under 30 år.

Data fra Kreftregisteret viser at dette er de mest sentrale risikofaktorene for utvikling av livmorkreft hos kvinner: 

• Overvekt 

• Få eller ingen barnefødsler

• Sen overgangsalder 

• Østrogen øker risikoen. Østrogentilskudd gis derfor normalt kun til kvinner som har operert bort livmoren. P-piller og hormonbehandling til kvinner i overgangsalder som inneholder østrogen og progesteron, eller kun progesteron, gir en beskyttende effekt. 

• Familiehistorie med gynekologisk kreft

• Alder over 50 år gir høyere risiko, men yngre kvinner kan også rammes, spesielt hvis de har en relevant familiehistorie eller genetiske predisposisjoner som Lynch syndrom. 

– Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen av en eller flere av disse risikofaktorene ikke nødvendigvis betyr at en person vil utvikle livmorkreft, men de har økt sjansen for det. Regelbundne medisinske kontroller og diskusjon av risikofaktorer med en lege kan bidra til forebygging, tidlig deteksjon og behandling, sier Bjørge. 

Undersøkelse og diagnose

Diagnosen av livmorkreft begynner vanligvis med en gynekologisk undersøkelse, etterfulgt av diagnostiske tester som ultralyd av underlivet, og en biopsi av livmorslimhinnen. Radiologisk utredning med avanserte bildediagnostiske metoder, som CT og MR, anvendes for å vurdere sykdommens utbredelse.

Denne robot-teknologien gir lavere kostnader og bedre helse 

Ved påvist kreft i Norge utløses pakkeforløp endometriecancer.

Kunstig intelligens på full fart inn

Haukeland universitetssykehus i Bergen har de siste årene utviklet nye avanserte metoder for å analysere svulstens bildeegenskaper basert på MR- og PET-CT-undersøkelser før pasientene blir operert. 

– Norske kvinner som får gynekologisk kreft er heldige fordi de behandles på spesialiserte sykehus med tilgang til avanserte bildediagnostiske metoder som PET og MR. Det neste store innen kreftdiagnostisering er å kombinere kunstig intelligens og genanalyser, forteller professor Ingfrid Haldorsen ved Haukeland universitetssykehus og Mohn Medical Imaging and Visualization Centre (MMIV), hvor de er verdensledende innen dette feltet. 

Det åpner døren for en automatisert analyse, hvor ny viktig informasjon i bildet kan bidra til å skreddersy behandlingen. 

Radiologiprofessor: - Å kombinere kunstig intelligens og genanalyse er det neste store innen kreftdiagnostisering

Haldorsen forteller at kunstig intelligens er på full fart inn på det medisinske feltet, og benyttes allerede innenfor en rekke områder. Digitale data fra radiologiske bilder og vevsprøver er særlig aktuelt å bruke for å utnytte mulighetene innen kunstig intelligens. 

Hvordan behandles livmorkreft?

Hvert år blir over 800 norske kvinner diagnostisert med kreft i livmoren. Når kreften oppdages tidlig, kan kreften kureres med operasjon der man fjerner livmoren. 

– Men dersom kreften oppdages sent eller at den sprer seg, er dødeligheten fortsatt høy, forteller Line Bjørge.

Ifølge Kreftregisteret er fem års relativ overlevelse for alle stadier av sykdommen 85 prosent. Men overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere - bare i underkant av 40 prosent.

Behandlingen av livmorkreft varierer basert på kreftens stadium og pasientens generelle helse.  Tidlig stadium livmorkreft behandles ofte kun med kirurgi (hysterektomi, der livmoren fjernes samt fjerning av eggstokkene), mens mer avanserte stadier kan kreve en kombinasjon av behandlingsmetoder. 

Ny og avansert behandling ved spredning

Lenge har standardbehandling for pasienter med avansert eller tilbakevendende livmorkreft vært kjemoterapikombinasjonen karboplatin og paklitaksel. Men nå har norske pasienter også mulighet til å få behandling med målrettet behandling og immunterapi. 

I september 2022 innførte Beslutningsforum det målrettede legemidlet trastuzumab i kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi til behandling av pasienter med HER2-positiv serøs endometriekreft.

I mars 2024 innførte Beslutningsforum immunterapien Jemperli (dostarlimab) i kombinasjon med kjemoterapi som førstelinjebehandling for pasienter med dMMR/MSI-H fremskreden eller tilbakevendende livmorkreft. Dette er en endring i arvestoffet som også betegnes mikrosatellittinstabilitet. Frem til da hadde var Jemperli (fra januar 2023) blitt brukt som monoterapi for behandling av voksne med tilbakevendende eller fremskreden dMMR /MSI-H livmorkreft som har utviklet seg under eller etter tidligere behandling med kjemoterapi.

Mars-vedtaket baserer seg på de resultatene fra fase 3-studien Ruby. Det er Mansoor Raza Mirza, leder for Nordisk Forening for Gynekologisk Onkologi sin enhet for kliniske studier i København og kreftlege ved Københavns Universitetssykehus som har ledet studien og resultatene er publisert i The New England Journal of Medicine. 

– Resultatene fra studien er veldig gode for hele pasientgruppen sett under ett, men for pasientene med DNA-mutasjon ser vi en helt formidabel effekt, sier Line Bjørge.

– I studien fikk pasientene i behandlingsarmen PD-1 hemmeren dostarlimab (Jemperli) på toppen av kjemoterapikombinasjonen, mens pasientene i kontrollarmen kun fikk kjemoterapi. Resultatene viser at å legge til dostralimab bremser kreften betydelig og gir bedre overlevelse enn ved dagens standardbehandling, sier Bjørge. 

– Mange med meg ble overrasket over hvor gode dataene var. Jeg forventet positive resultater men dette var langt bedre enn forventet. Dette er rett og slett formidable resultater som uten tvil er praksisendrende. Det er åpenbart ikke riktig å gi pasientene kun kjemoterapi når vi nå vet verdien av å legge til dostarlimab særlig til de pasientene som er, dMMR/MSI-H sier hun.

Ny behandligsstandard

Doktor Mansoor Raza Mirza som leder Ruby-studien mener også at dette er en ny behandlingsstandard. Han presenterte studien på på den Europeiske gyn-kreftkongressen, ESGO i Barcelona i mars. 

– Klinisk praksis har i flere tiår ventet på et gjennombrudd i behandlingen av primær avansert eller tilbakevendende endometriekreft. Resultatene fra RUBY-studien, spesielt tatt i betraktning de behandlingskrevende histologiene som er inkludert i studien, viser støtte for at det å legge til dostarlimab til gjeldende standardardbehandling med kjemoterapi, er en ny behandlingsstandard, sier han. 

Livmorkreft: – Mange vil bli sykdomsfrie og kurert

Line Bjørge uttrykker sin skuffelse over Beslutningsforus avslag på immunterapien Keytruda (pembrolizumab) i kombinasjon med levatinib for pasienter som opplever sykdomsprogresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi, og som ikke er aktuelle for kurativ kirurgi eller strålebehandling. Ifølge kliniske eksperter rådført av Legemiddelverket, kunne mellom 120 og 160 pasienter årlig ha nytt godt av denne behandlingen.

Ny generasjon kreftbehandling 

Videre deler Bjørge entusiasmen for en ny generasjon kreftbehandlinger kjent som antistoff-legemiddelkonjugater (ADC), en type målrettet cellegift som direkte angriper kreftcellene ved å kombinere cellegift med antistoffer. Disse antistoffene binder seg til kreftcellene, og legemidlet inni dem blokkerer kreftcellenes evne til DNA-reparasjon, noe som fører til at de dør. ADC-teknologien har raskt blitt en sentral del av kreftbehandlingen, spesielt for brystkreft. Bjørge fremhever fase 2-studien DESTINY-PanTumor02, presentert på ASCO i 2023, hvor ADC-en Enhertu testes mot flere krefttyper med HER2-proteinmarkør, som et eksempel på det potensielle gjennombruddet innen målrettet kreftterapi.

Brystkreftmedisin kan få godkjenning for alle typer HER2-positiv kreft

– HER2 finnes i mange kreftformer, som brystkreft, magekreft, lungekreft og gynekologisk kreft, og pasienter med HER2-uttrykkende kreft som er vanskelig å behandle trenger nye behandlingsalternativer, sier Bjørge.

Studien som omfatter 268 pasienter tester Enhertu mot HER2-kreft i livmoren, gallegangene, blære, livmorhals, eggstokk, bukspyttkjertel og sjeldne kreftformer. 

En pasient med HER2-positiv eggstokkreft er allerede under behandling på den private Kreftklinikken. Det er kreftlegen Marius Normann som behandler pasienten. 

– Pasienten har hatt meget god respons på behandlingen, sier kreftlegen. Han forteller at HER2-positivitet er et viktig mål i kreftbehandlingen fordi det finnes spesifikke medisiner som målrettet behandler krefttyper med høyt HER2-nivå. – DESTINY-PanTumor02 viste at median progresjonsfri overlevelse var på 6,9 måneder og median totaloverlevelse var på 13,4 måneder i den samlede studiepopulasjonen. Overlevelsesresultatene var spesielt gode blant pasienter med livmor-, livmorhals- og eggstokksvulster, som har dårlig respons og overlevelsesrater med andre behandlingsalternativer, sier Normann.

Overlevelse

Overlevelsesraten for livmorkreft avhenger av flere faktorer, inkludert kreftens type, stadium ved diagnose, og pasientens generelle helse. Generelt har livmorkreft en relativt høy overlevelsesrate sammenlignet med andre kreftformer, spesielt når den blir oppdaget tidlig.

Fem års relativ overlevelse er i perioden 2018-2022 totalt (alle stadier) 86,2 prosent. Overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere, 38,6 prosent. Stadig flere av dem som overlever får et bedre liv og mindre senskader.

Ved utgangen av 2022 var det 11.828 personer i live i Norge som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie har fått diagnosen livmorkreft. 

Av disse ble 2644 diagnostisert for mindre enn fem år siden, og 5751 er langtidsoverlevere; altså personer som fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.

I løpet av de siste 10 årene har det blitt 2457 flere kreftoverlevere etter livmorkreft.

I 2021 ble det registrert 119 dødsfall av livmorkreft i Norge.