Brystkreftmedisinen Enhertu kan få godkjenning for alle typer HER2-positiv kreft - er allerede i bruk på privat norsk kreftklinikk

Pasienten har diagnosen HER2-positiv eggstokkreft, og startet opp behandlingen med Enhertu på Kreftklinikken i Oslo i mars i fjor. Da var hun svært syk. 10 prosent av pasientene med eggstokkreft har HER2-positive svulster. Disse svulstene er forbundet med mer aggressiv sykdom, økt risiko for tilbakefall og kortere overlevelse. 

Dårlig prognose

– Pasienten hadde blitt operert og fått cellegift, men hadde fått tilbakefall. Det offentlige sykehuset hadde ikke mer effektiv behandling å tilby henne. Prognosen var derfor svært dårlig. Jeg tror ikke hun ville vært i live nå dersom vi ikke hadde startet behandling med Enhertu, sier Marius Normann. 

Han mener behandlingsresultatene til pasienten underbygger legemidlets potensielle bredde i onkologisk behandling. 

Kvinnen som nå er i 70-årene oppsøkte Kreftklinikken for å finne ut om det fantes behandling som kunne gi henne mer tid. Der ble det både gjennomført en genetisk test og en såkalt immunhistokjemisk test av en lymfeknutemetastase (spredning til lymfeknutene) som viste høye verdier av HER2. Det er et protein som finnes på overflaten av noen kreftceller og som påvirker utviklingen og veksten av visse typer kreft. Mutasjonen leder ofte til at kreften vokser og sprer seg raskere enn andre typer kreft. 

– HER2-positivitet er et viktig mål i kreftbehandlingen fordi det finnes spesifikke medisiner som målrettet behandler krefttyper med høyt HER2-nivå. Den mest effektive HER2-behandlingen er den målrettede cellegiften Enhertu, forteller kreftlegen. 

Ble satt på sporet 

Normann har tidligere behandlet flere HER2-positive- brystkreftpasienter med Enhertu, men aldri tidligere benyttet legemidlet på pasienter med eggstokkreft. Det som satt ham på sporet var en ny studie som viste lovende resultater. 

– Jeg hadde fulgt nyhetene fra den kliniske fase 3-studien DESTINY-PanTumor02, som viste klinisk meningsfulle og varige forbedringer i både progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse. Studien testet 268 pasienter med HER2-positiv kreft i gallegangene, blære, livmorhalsen, endometrium, eggstokk, bukspyttkjertelen og i andre sjeldne kreftformer. Da den immunhistokjemiske testen slo fast at pasienten min hadde kreft med høye nivåer av HER2-proteinet, anbefalte jeg oppstart av behandling med Enhertu, sier han. 

På fjorårets ASCO kreftkongress kom det oppdaterte effektdata fra studien, og de styrket ytterligere beslutningen. 

– Jeg var til stede under presentasjonen på ASCO og ble svært glad da dataene kom. Median progresjonsfri overlevelse var på 6,9 måneder og median totaloverlevelse var på 13,4 måneder i den samlede studiepopulasjonen. Overlevelsesresultatene var spesielt gode blant pasienter med endometrie-, livmorhals- og eggstokksvulster, som har dårlig respons og overlevelsesrater med andre behandlingsalternativer, sier han. 

Studien viste også en objektiv responsrate (ORR) på 37 prosent og en median varighet av respons (DoR) på 11,3 måneder hos disse pasientene.

– Dette anses som lovende resultater, ettersom deltakerne generelt var tungt forbehandlet, og tidligere hadde gjennomgått flere linjer med terapi, og var i ferd med å gå tom for behandlingsalternativer.

– Hvordan går det med pasienten din nå?

– Hun har fått en meget god tumorrespons. Kreften har minket betydelig. Jeg er temmelig sikker på at hun ikke hadde vært i live nå dersom vi ikke hadde startet behandlingen, sier Normann, som understreker at behandlingen er livsforlengende og ikke kurativ. 

– Hadde jeg ikke hatt sparepenger ville jeg vært død nå

Pasienten fikk en del mage-tarm relaterte bivirkninger på grunn av operasjonen og mye tidligere cellegiftbehandling. 

– Jeg måtte derfor doseredusere henne to ganger så hun går nå på 3,2 mg per kilo og ikke 5,4 mg per kilo, som er standarddosen.

Under vurdering i USA

Det amerikanske legemiddebyrået, FDA, vurderer nå søknaden fra AstraZeneca og Daiichi Sankyo for en såkalt "tumoragnostisk" indikasjon for den målrettede cellegiften Enhertu. Dersom FDA fatter en positiv beslutning, vil pasienter med uhelbredelige eller metastatiske svulster som uttrykker proteinet HER2 og som tidligere har mottatt en annen terapi, eller som ikke har noen tilfredsstillende alternativ behandlingsmulighet, være kvalifisert for behandling med Enhertu. Legemiddelet har heller ikke markedføringsgodkjenning for tumoragnostisk behandling i Europa. Frem til det skjer kan leger som Marius Normann likevel skrive ut Enhertu «off-label» - et begrep som benyttes når et legemiddel forskrives til bruk utenfor godkjent indikasjon. Siden Enhertu ikke er godkjent for behandling av HER2-positiv eggstokkreft betaler pasienten til Normann selv godt over én million kroner i året for behandlingen. 

En markedføringsgodkjenning vil representere et viktig fremskritt for denne typen av legemidler som på fagspråket kalles antistoff-legemiddelkonjugater. 

Tumoragnostisk 

At et legemiddel er “tumoragnostisk” innebærer at det har effekt dersom en bestemt genfeil finnes i kreftsvulsten, uavhengig av hvor kreften har oppstått. Tumoragnostiske legemidler retter seg derfor mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke på kreftens plassering i kroppen.

For Enhertu ligger mekanismen i dens evne til å rette seg mot HER2-uttrykkende svulster og frigjøre en giftig last med cellegift. Det HER2-rettede antistoff-legemiddelkonjugatet har allerede vist stor effektivitet og endret behandlingen av HER2-positiv brystkreft samt HER2-lav brystkreft og er tatt i bruk på offentlige sykehus i Norge for disse to brystkreftindikasjonene. Enhertu er for tiden under vurdering av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) for HER2-positiv magekreft og HER2-positiv ikke-småcellet lungekreft. DMP er tidligere Statens legemiddelverk. Det vil trolig ta et par år før Beslutningsforum eventuelt vil innføre den tumoragnostiske indikasjonen for Enhertu på norske offentlige sykehus. 

Beslutningsforum har allerede godkjent flere legemidler med tumoragnostisk indikasjon basert på biomarkører, inkludert Bayers Vitrakvi (larotrectinib) og Roche sitt legemiddel Rozlytrek (entrectinib) for NTRK-mutert kreft. Rozlytrek er også innført for behandling av kreft med ROS-1 genendringer. Immunterapien Keytruda (pembrolizumab) er dessuten under metodevurdering for behandling av microsatellite instability-high (MSI-H) eller mismatch repair deficient (dMMR) endometrie-, mage-, galle-, tynntarm- eller tykktarmskreft fra andrelinje.