Disse legene sikrer at kvinner med livmorhalskreft kan få barn etter operasjon

Av de rundt 300 kvinnene som årlig får diagnosen livmorhalskreft, gjennomgår omtrent halvparten kirurgisk behandling for sykdommen. En liten andel av disse kvinnene får utført en spesiell type operasjon på Radiumhospitalet som skal sikre at de kan få barn også etter kreftoperasjonen.

Sikrer en ny sjanse

Over 40 prosent av kvinner som diagnostiseres med livmorhalskreft er fortsatt i fertil alder. Mange av disse kvinnene har ikke fått barn enda, eller ønsker flere barn. Standardbehandlingen for livmorhalskreft medfører at man mister evnen til å bli gravid. Men for de som er i tidlig stadium av sykdommen, med svulster mindre enn 2 centimeter, kan fertiliteten ofte bevares slik at pasienten har mulighet til å bli gravid senere.

Stadig færre får eller dør av kreftsykdommen: Dette peker OUS-legen på som årsakene

Sentralisert på Radiumhospitalet (Oslo universitetssykehus), har de to gyn-onkologene Brynhildur Eyjólfsdóttir og Gunn Fallås Dahl ansvaret for det nasjonale tilbudet om fertilitetsbevarende kirurgi for kvinner som er rammet av livmorhalskreft. 

– Vi behandler stort sett unge kvinner, men vi har ingen øvre aldersgrense. Potensialet for å bli gravid må jo være der, men hvis vi får en forespørsel om en pasient på 41 år som ikke har barn fra før, så vil vi ikke nekte behandling, sier Fallås Dahl til HealthTalk. 

Strenge kriterier

Det er likevel strenge inklusjonskriterier for å kunne få denne typen fertilitetsbevarende kirurgi. Ifølge Fallås Dahl er det nemlig bare omtrent 15 kvinner hvert år som får denne operasjonen på Radiumhospitalet. Ifølge legen blir gruppen av pasienter mindre for hvert år som går.

– Nå har kvinner i flere år blitt vaksinert med HPV-vaksine, så om noen år vil vi ikke trenge å gjøre dette lenger.

Pasientene kan bli henvist fra alle andre helseforetak i landet. 

– Unge kvinner med livmorhalskreft har stort sett krefttypene plateepitelkarsinom eller adenokarsinom. Det er de som kan få tilbud om denne typen operasjon. Dersom pasienten har en hissigere krefttype, som nevroendokrine svulster, får de ikke tilbud om fertilitetsbevarende kirurgi, sier OUS-legen. 

I tillegg er det en hovedregel at kreftsvulsten skal være to centimeter eller mindre dersom denne typen operasjon skal godkjennes. 

– Det kan være at man en sjelden gang kan vurdere å tilby fertilitetsbevarende kirurgi dersom svulsten er større. Da kan man bruke kjemoterapi for å krympe svulsten før operasjonen. Men det er i mer eksperimentelle tilfeller.

Ved fertilitetsbevarende kirurgi bevares livmor og livmorhals-tumor fjernes med en viss margin. 

– Det skal helst være en 5-10 millimeter margin mellom svulst og cervix. Livmorhals må ikke bli for kort da det kan gi større risiko for prematur fødsel, sier Fallås Dahl. 

Store kirurgiske fremskritt

Gyn-onkologen mener det har skjedd store fremskritt også innen måten man driver gyn-onkologisk og fertilitetsbevarende kirurgi.

Eggstokkreft: Slik vurderer OUS-kirurgen diagnostikk og behandling av sykdommen

– Det er mindre radikalitet i behandlingen i dag enn for bare fem år siden, takket være store, randomiserte studier. En studie som ble publisert i juni i fjor, hvor fertilitet ikke var aktuelt, viste at residivraten er lik ved både enkel fjerning av tumor og mer radikal fjerning av livmor ved svulster under to centimeter. Samtidig fører enklere inngrep oftere til mindre bivirkninger som dårligere seksualfunksjon og blærefunksjon.

– Har dere data på tilbakefalls- og fødselsrate blant kvinnene som har fått fertilitetsbevarende kirurgi?

– Ca 140 kvinner har fått fertilitetsbevarende kirurgi i løpet av de siste ti årene. Seks av disse kvinnene har fått residiv (tilbakefall av kreft), men alle pasientene lever per i dag. I tillegg vet vi at det både har vært svangerskap og fødsler i gruppen. Totalt har vi data på at det er født 42 barn i denne gruppen. Det er sannsynlig at flere kvinner har fått barn i gruppen uten at det er registrert i vår database, sier hun.

Ser lyst på fremtiden

– Hvordan ser du livmorhalskreftens plass i fremtiden, for eksempel om 10-20 år?

Livmorkreft: Dette bør du vite om symptomer, diagnose og behandling

– 1998-kullet var de første som fikk HPV-vaksinen, og var 12 år da de startet. De jentene er 26 år nå. En høy andel har fått vaksine. Om 20 år er de 46 år. Jeg håper vi ikke har noen tilfeller av livmorhalskreft-tilfeller i kohorten innen 2039, sier Fallås Dahl, som også viser til at ingen i det første HPV-vaksine-kullet hadde livmorhalskreft da de var 25 år.

– Fertilitetsbevarende kirurgi er en behandling jeg håper vi slipper å gjøre i fremtiden, takket være vaksinasjonsprogrammet. Det er selvfølgelig en god følelse. Vaksinen er veldig god, og har revolusjonert forekomsten i den vestlige verden.

Samtidig er OUS-legen kjapp til å påpeke at livmorhalskreft-statistikken går riktig vei i vestlige land, mens statistikken ofte er en helt annen i andre land. 

– I Balkan-landene er for eksempel livmorhalskreft en av de vanligste årsaken til kreftdød blant kvinner. Her i Skandinavia blir vi veldig godt tatt vare på, sier hun, og avslutter:

– Truet fertilitet har en psykologisk faktor for unge kvinner. Det er viktig å få frem.