EADV 2024 - Amsterdam

Svettekjertelbetennelse: Nye legemidler gir nye anbefalinger for behandling 

 – For pasienter med alvorlig sykdom, spesielt de med fistler, anbefaler vi å starte direkte med interleukin-hemmere. De gir bedre effekt enn andre behandlingsalternativer, sier overlege og professor Tzellos Thrasyvoulos, som har ledet arbeidet med de nye europeiske retningslinjene.

Publisert Sist oppdatert

(EADV, Amsterdam) Inntoget av nye og effektive legemidler har gjort det nødvendig å oppdatere behandlingsretningslinjene for hudsykdommen svettekjertelbetennelse, på fagspråket kjent som hidradenitis suppurativa (HS).

På EADV i Amsterdam denne uken presenterte overlege og professor Tzellos Thrasyvoulos ved Nordlandssykehuset de nye retningslinjene i en fullsatt hovedsal på European Academy of Dermatology and Venereology (EADV)-konferansen i Amsterdam. 

Fistler og arrdannelser

– Hva er hovedendringene i de nye retningslinjene?

– Vi har spennende nyheter for behandling av hidradenitis suppurativa, en utfordrende og kronisk inflammatorisk sykdom med mange komorbiditeter. Hvis sykdommen ikke behandles riktig, kan pasientene utvikle fistler og arrdannelser, forteller Thrasyvoulos. 

Behandlingsalternativer inkluderer vekttap, røykestopp, antibiotika, betennelsesdempende medisiner, biologiske legemidler og kirurgi og laserterbehandling. 

Svettekjertelbetennelse (Hidradenitis suppurativa)

Hidradenitis suppurativa (HS) rammer omtrent 1 av 100 personer, noe som betyr at rundt 50 000 nordmenn er berørt. Selv om fedme er en sterk risikofaktor, finnes det ingen kur per i dag, og behandlingsalternativene er begrenset. Adalimumab er den eneste godkjente behandlingen for HS i Norge, men den er ikke alltid effektiv for alle, og noen pasienter mister responsen over tid, forteller Thrasyvoulos. Men nå kan nye effektive legemidler snart bli godkjent. 

– Selv om adalimumab (Humira) har vært tilgjengelig som behandling i flere år, har vi nå fått to nye legemidler som er EMA-godkjente: Sekukinumab og bimekizumab, begge interleukin-hemmere.

– Hva betyr dette i praksis?

– De nye retningslinjene fokuserer på en systematisk vurdering av alvorlighetsgraden av HS. Vi anbefaler nå å bruke et scoringssystem kalt IHS4, som gir poeng basert på symptomer. Ett poeng gis for inflammatoriske noduli, to poeng for abscesser og fire poeng for drenerende fistler. En pasient med en score på fire eller mer har minst moderat sykdom. Dette hjelper oss med å stille en mer presis diagnose og velge riktig behandlingsalternativ.

Når det gjelder behandlingsrespons, er fistler et stort problem. De er svært smertefulle, gir ubehagelig lukt og fører til økt betennelse. Symptomene reduserer pasientenes livskvalitet betydelig, spesielt under oppblussinger, som kan være invalidiserende, forteller Bodø-legen.

Nye behandlingsalternativer

– Inntil nylig har antibiotika og adalimumab vært hovedbehandlingene, men nå ser vi at interleukin-hemmere som bimekizumab og sekukinumab fungerer bedre mot fistler. Bimekizumab er effektiv fordi legemidlet hemmer både IL-17A og IL-17F, som er sentrale i den inflammatoriske prosessen.

– Bør alle pasienter starte med de nye medisinene?

– Adalimumab, bimekizumab og sekukinumab vurderes nå som førstevalg i henhold til de nye retningslinjene. Men det betyr ikke at vi skal starte med de nye legemidlene for alle pasienter. Adalimumab er fortsatt billigere, noe som er viktig for helsesystemet, sier han og legger til: Pasienter med fistler vil ha bedre effekt av interleukinhemmerne bimekizumab og sekukinumab enn andre behandlinger, og derfor bør man starte direkte med denne behandlingen for denne pasientgruppen. For pasienter med en mindre alvorlig form for sykdommen, som har noduler og absesser, anbefales det derimot å starte med adalimumab.

De nye legemidlene

Sekukinumab (Cosentyx) hemmer interleukin-17A (IL-17A). IL-17A er en pro-inflammatorisk cytokin som spiller en viktig rolle i flere autoimmune og inflammatoriske sykdommer, inkludert psoriasis, ankyloserende spondylitt og hidradenitis suppurativa.

Bimekizumab (Bimzelx) hemmer både interleukin-17A (IL-17A) og interleukin-17F (IL-17F). Ved å blokkere både IL-17A og IL-17F, har bimekizumab en bredere effekt på å redusere betennelse, og det er derfor forventet å være svært effektivt i behandling av inflammatoriske tilstander som psoriasis og hidradenitis suppurativa.

Han legger til at det også er flere nye legemidler under utvikling, inkludert upadacitinib (en JAK-hemmer) og lutikizumab (en interleukin-1-hemmer), begge i fase 3-studier. 

– Det er mye spennende som skjer innen HS-behandling, sier Thrasyvolus. 

– Vil de nye europeiske retningslinjene påvirke de norske retningslinjene?

I dag presenterte overlege og professor Tzellos Thrasyvoulos de nye europeiske behandlingsretningslinjene for hidradenitis suppurativa på European Academy of Dermatology and Venereology (EADV)-konferansen i Amsterdam.

– Ja, norske kollegaer har vært sterkt involvert i utarbeidelsen av de europeiske retningslinjene. Norge har en lang tradisjon innen HS-forskning og var det første landet i Europa som opprettet et HS-register. Derfor forventer jeg at de norske retningslinjene vil bli oppdatert i tråd med de europeiske, sier han.

– Hvordan ser fremtiden ut for HS-behandling?

– HS og atopisk eksem har mange fenotyper, noe som gjør det nødvendig med en rekke behandlingsalternativer. Med flere nye legemidler som bimekizumab, sekukinumab og upadacitinib og lutikizumab ser fremtiden lys ut for både pasienter og oss leger. Vi får flere verktøy for å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient.

– Vil de nye medisinene bli raskt tilgjengelige for norske pasienter?

– Det håper vi. Bimekizumab og sekukinumaber allerede til vurdering i Beslutningsforum, og adalimumab har vært godkjent i flere år. Jeg håper vi får flere godkjente behandlingsalternativer, spesielt for pasienter med fistler, hvor bimekizumab og sekukinumab kan fungere bedre enn adalimumab, avslutter Thrasyvoulos.

Powered by Labrador CMS