LMI-sjef om WAIT-rapport: – Norge bruker lenger tid enn andre land

Beslutningstakere er kritiske til WAIT-rapporten: – Sammenligner epler og pærer

I april kom den årlige WAIT-rapporten fra analyseselskapet IQVIA, bestilt fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA. Årets rapport sammenligner tilgangen på legemidler som ble godkjent mellom 2018 og 2021 i 37 europeiske land, inkludert Norge.

Midt på treet

Rapporten viser at Norge havner på en 17 plass, og at Norge hadde tilgjengeliggjort 47 prosent av legemidlene godkjent i denne perioden, en nedgang fra 2022-rapporten. I tillegg viser rapporten at Norge i snitt bruker 443 dager fra et legemiddel blir EU-godkjent til det blir innført i den offentlige helsetjenesten. Dette er mye lenger tid enn naboland som Danmark, Sverige og Finland som bruker henholdsvis 191 dager, 320 dager og 329 dager.

– Våre medlemmer opplever, og dette ser vi på tvers av landene, at Norge er et land som bruker lenger tid enn andre på å ta nye legemidler i bruk. Det er deres opplevelser. Vi i bransjen er glade for at det tas grep for å korte ned tiden, og vi hadde håpt at dette skulle gi utslag i den nye WAIT-statistikken. Vi ser at det dessverre ikke er tilfellet, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), til HealthTalk.

– Vil alltid være svakheter

– Er dette en feilfri undersøkelse?

– Det er ett av flere datasett som brukes for å gi et godt bilde på hvor raskt ulike land tar i bruk ulike legemidler. Det vil alltid være svakheter ved en analyse, men den har vært brukt i mange år, og den er størst av sitt slag, sier Skymoen. LMI-sjefen peker også på at WAIT-statistikken brukes av veldig mange legemiddelselskaper internasjonalt når de skal gjøre sine prioriteringer.

Rapport: Norge godkjenner færre nye legemidler og bruker lenger tid enn nabolandene

Diskusjon om metode

Han er klar på at det har vært diskusjon mellom industri og myndigheter tidligere om metodene som brukes i WAIT-studien.

– Jeg tenker at vi alle er enige om at vi aldri vil kunne få den perfekte undersøkelsen. Men la oss ta de undersøkelsene som kommer, se hva vi kan lære av dem, og prøve å gjøre situasjonen bedre for norske pasienter.

Skymoen mener det urovekkende fra rapporten er nedgangen i prosentandelen EU-godkjente legemidler i den norske offentlige helsetjenesten, fra 52 prosent i 2022 til 47 prosent i 2023.

– Dette er et sammensatt bilde. Dataene sier at vi må sette oss sammen og finne enda bedre løsninger, slik at norske pasienter i større grad får tilgang på den beste behandlingen.