Rapport: Norge godkjenner færre nye legemidler og bruker lenger tid enn nabolandene

Beslutningstakere er kritiske til WAIT-rapporten: – Sammenligner epler og pærer

Rapporten, som har kommet ut årlig siden 2004, inkluderer data fra 37 land (27 EU-medlemmer og ti land utenfor EU). Informasjonen i rapporten inkluderer de 168 legemidlene som fikk europeisk markedsføringstillatelse mellom 2018 og 2021, men tilgjengeligheten gjelder fra 5. januar i år. WAIT-rapporten er inndelt i fem kohorter: Alle medisiner, onkologi, sjeldne medisiner, ikke-onkologiske medisiner og kombinasjonsterapier.

Godkjenner færre nye legemidler

Legemiddelindustrien (LMI) skriver på sine nettsider at studien/rapporten kjører med ett års forsinkelse, for å tillate land å inkludere legemidlene på sin offentlige refusjonsliste. Dette betyr at dataene om tilgjengelighet er nøyaktige per 5. januar 2023.

Rapporten viser at 47 prosent (79) av alle nye medisiner (168) som ble godkjent i Europa mellom 2018 og 2021 er tilgjengelige i den offentlige helsetjenesten i Norge. Dette er en negativ utvikling for Norge, som kunne vise til 52 prosent tilgjengelighet i 2022-rapporten, da det kun var 83 nye legemidler med europeisk markedsføringstillatelse.

LMI-sjef om WAIT-rapport: – Norge bruker lenger tid enn andre land

Fra et toppår med 34 godkjenninger i Beslutningsforum på nye legemidler i 2018, gikk Norge ned til 14 i 2019. Deretter var det 18 godkjenninger i 2020, før man gikk ned til 13 i 2021.

Norge ligger omtrent midt på treet av de 37 europeiske landene på generell tilgang, med Tyskland på topp i den ene enden av tabellen med 147 godkjenninger mellom 2018-2021, og Albania i helt andre ende med 9 godkjenninger i samme periode. Norge havnet i årets rapport på en 17. plass, og havner dermed bak land som Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Italia, Tsjekkia og Hellas.

Bruker lengst tid på innføring i Norden

I rapporten har man også sett på hvor lang tid det tar fra et legemiddel får såkalt europeisk sentral markedsføringstillatelse fra Europakommisjonen, og til legemidlet er godkjent innført i den offentlige helsetjenesten i de aktuelle landene. Også her viser Norge til en negativ trend: Norge bruker i snitt 443 dager på å innføre et nytt legemiddel, og dette er en økning på 29 dager fra 2022-rapporten. Danmark bruker i snitt 191 dager, Sverige bruker 320 dager og Finland bruker 329 dager.

52 prosent av kreftlegemidlene som ble godkjent mellom 2018 og 2021 er tilgjengelige i det offentlige helsevesenet i Norge. Og selv om snittet for tiden det tar for innføring er lang generelt sett, er den betydelig lengre for kreftlegemidler alene: Norge bruker ifølge rapporten i snitt 542 dager fra markedsføringstillatelse til innføring. Tilsvarende tall er 145 dager i Danmark, 325 dager i Sverige og 351 dager i Finland.

34 prosent av EMA-godkjente legemidler mot sjeldne sykdommer som er godkjent mellom 2018 og 2021 er tilgjengelige i Norge. Det setter Norge på en 19. plass på dette området av de 37 europeiske landene. LMI viser på sine nettsider til at det kun var to legemidler mot sjeldne sykdommer som ble godkjent for offentlig finansiering i 2021. I 2018 ble 12 slike legemidler godkjent.