Kan persontilpasset medisin bidra til å løse ressurskrisen i helsevesenet?

HealthTalk stilte spørsmålet til tre eksperter på bryggekanten i Arendal.

– Stikkordet er å “bidra til”, sier Ulrich Spreng som er fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF. – Jeg tror persontilpasset medisin kan bidra til å løse ressurskrisen i helsevesenet, men det kan ikke løse den. Det sentrale er at persontilpasset medisin vil gi bedre behandling til pasientene, færre vil få bivirkninger og det blir færre som som får en behandling som ikke virker, sier Ulrich Spreng som er fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF.

Utfordringene som helse-Norge står overfor er store: De tyve siste årene har det blitt 40.000 flere over 80 år. Men i de tyve årene fra 2022-2042 blir det 250.000 flere over 80 år. Samtidig blir det færre i yrkesaktiv alder.

Kamp om ressursene

– Det er en total endring av paradigmet, sa Gunnar Bovim da han i vinter la frem Helsepersonellkommisjonens rapport og viste til at i helse- og omsorgstjenesten har vi i dag 350.000 årsverk. Men i fremtiden blir det færre ansatte per pasient, ifølge kommisjonen, som viser til at andelen som jobber i helsesektoren i Norge i dag er høy. Norge er allerede på Europa-toppen i ressursbruken til sektoren. Så heter da også den offentlige utredningen «Tid for handling.»

– Det kommer til å bli en kamp om ressursene. Særlig kommer kampen til å bli hard i primærhelsetjenesten. Det betyr at vi må jobbe annerledes. Å starte med den rette behandlingen med én gang reduserer ressursbruken, så slik sett er persontilpasset medisin et bidrag til å løse mangelen på personell. Det sier Erik Magnus Sæther som er samfunnsøkonom i Oslo Economics.

– Den persontilpassede teknologien er her allerede og vil bli stadig bedre, så vi må finne plass til den i norsk offentlig helsevesen gjennom å ta teknologien i bruk der den gir mest nytte - slik at hele fellesskapet kan få tilgang til denne typen behandling. Det er selvsagt bedre for både pasienten og samfunnet at man ikke starter med en behandling som er unødvendig eller lite effektiv, men heller gå rett på det som treffer, sier Sæther.

Drivermutasjoner

Gensekvensering der patologer og leger leter etter genetiske endringer i kreftsvulsten, har så smått blitt tatt i bruk i det norske helsevesenet og som øker presisjonen i diagnostiseringen og behandlingen av kreft. Metoden gjør det mulig for kreftlegene i større grad å individualisere og målstyre behandlingen av kreftpasienter ved å angripe “drivermutasjoner” i kreftcellen slik at kreften slutter å vokse eller dør. Dette kalles persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin. Målet er å få tilgang til kreftsvulstens genetiske kode og bruke informasjonen til å velge et målrettet legemiddel som best kan bekjempe kreften.

Les også: Bruker kunstig intelligens som forutsier hvordan tarmkreftceller reagerer på presisjonsmedisin

– Kreft er en sykdom som berører mange, og som kommer til å berøre enda flere i fremtiden. Over ⅓ av oss kommer til å få minst én kreftdiagnose i løpet av livet. Ikke bare vil flere få tilgang til persontilpasset behandling i årene som kommer, men også få utprøvende behandling gjennom kliniske studier som IMPRESS, sier Åsmund Flobak som er lege og forsker ved St Olavs hospital og NTNU.

– Folk er forskjellige og noen har respons, mens andre ikke responderer på det samme legemidlet. Det er en sentral ambisjon å avdekke hvilke biomarkører eller gener som går sammen med de ulike legemidlene, sier han.

– Hvor er vi om 10 år, vil alle kreftpasienter da få tilgang til persontilpasset medisin?

– Jeg tror at om 10 år vil vi se at de fleste kreftpasientene få mulighet til å undersøke noen av genene. Det er viktig å gi tilbudet til de kreftpasientene som har størst nytte av en slik diagnose med påfølgende behandling. Vi må ikke glemme at det er en del kreftpasienter som ikke har behov for en slik behandling, og da må man bruke disse ressursene på de som trenger det mest, sier Ulrich Spreng.

– Jeg tror at persontilpasset medisin om 10 år vil bli tatt bredt i bruk der det kan bedre prognosen, men jeg er enig med Spreng i at vi ikke skal plage pasienter med tester som ikke leder til effektiv behandling, sier Erik Magnus Sæther i Oslo Economics.

Åsmund Flobak er mer optimistisk;

– Om 10 år tror jeg at de aller fleste pasientene vil få tilbud om bred genanalyse som en del av diagnostikken. Mange sykehus tilbyr allerede dette i dag til en del pasienter og det tilbys alle som er med i IMPRESS-studien. Det handler både om at dette er en effektivisering av diagnostikken i stedet for å analysere enkeltgener, og det gir dessuten mulighet for ny behandling og ny kunnskap som er grunnlaget for neste generasjons behandling.