Norske forskere fikk publisert Alzheimer-studie i prestisje-tidsskriftet Science

Studien belyser hvordan ny biologisk innsikt kan gi mer effektiv immunterapi rettet mot aldersrelaterte sykdommer som for eksempel Alzheimers. Studien er et forskningssamarbeid mellom Andersens forskningslab i Norge og forskerne Leo James og William McEwan (leder av studien) ved the MRC Laboratory of Molecular Biology (LMB), University of Cambrdige og UK Dementia Institute.

Klikk her for å lese artikkelen i Science

– Vi kom gjennom nåløyet

Science er et av de største og ledende fagfellevurderte medisinske tidsskriftene i verden, og det er nok mang en forskers drøm å få en av sine artikler publisert i et slikt tidsskrift. Nylig kunne Jan Terje Andersen og hans forskningsgruppe konstatere at dette ble en realitet.

– Det er litt av en prosess å sende inn manuskriptet til et slikt tidsskrift. Det er vel drøye året siden vi hadde arbeidet klart til innsending. Vi kom gjennom nåløyet og det ble sendt ut til fagfellevurdering med positive tilbakemeldinger, etterfulgt av ytterligere studier som ble gjennomført etter innspillene. Det har absolutt gjort arbeidet mer solid. Den siste måneden har vi visst at dette kom til å gå veien, og det er flott å endelig se artikkelen ute nå, sier professor Jan Terje Andersen til HealthTalk.

Norske Authera går inn i forskningssamarbeid med nederlandske Argenx

Attraktiv terapeutisk strategi

Et protein som kalles tau har vært sentralt for studien. Mens tau-proteinet er viktig for nervecellene i hjernen, skjer det endringer ved Alzheimers som gjør at det aggregerer og sprer seg mellom celler, noe som er sterkt assosiert med kognitiv svikt. Derav er terapeutiske strategier som kan fjerne tau-aggregater på en skånsom måte attraktivt, ifølge Andersen.

Studien belyser hvordan aggregert tau kan fjernes ved å engasjere et antistoff-bindende protein kalt TRIM21, som befinner seg på innsiden av cellene våre. UiO-forskerne Stian Foss og phd-student Siri Aastedatter Sakya har i anledning studien designet og produsert antistoffer som binder seg til tau-proteinet. Foss har sammen med Andersen samarbeidet med Cambridge-miljøet over flere år, mens Siri Aastedatter Sakya har vært med det siste året under veiledning av Foss og Andersen.

Andersen forteller at han jobbet tett med forskningsgruppen til Leo James i nærmere ti år, og at de sammen blant annet har studert biologi knytte til hvordan vi forsvarer oss mot infeksjonssykdommer.

– Det er slik at når man forstår biologien, så kommer mulighetene til deg. Og akkurat det skjedde for noen år siden, da McEwan ville studere om denne biologien var egnet til å utforske mulighetene innenfor Alzheimers sykdom, forteller professoren.

Andersen og kollegene tente på ideen, og med allerede lovende resultater ville de bli med på reisen videre, med sin kunnskap knyttet til antistoffets funksjon og struktur.

Ny teknologi kan skreddersy medisiner

– Det var givende og så til de grader ambisiøst. Det var en stor dag når vi fikk de første resultatene fra musestudiene, for der kunne vi virkelig se at det vi jobbet med i laben ga mening, sier professoren.

– Bør ha biologisk forståelse i bunnen

Andersen viser til de siste års utvikling innen potensielle behandlinger av Alzheimers.

– Alzheimers antistoff-legemiddel lecanemab har gitt en rekke overskrifter nylig, da det ble rapportert å bremse kognitiv svikt hos personer med Alzheimers sykdom. Det er derimot blitt observert inflammatoriske bivirkninger som hevelse og små blødninger i hjernen. Tilvarende har det omstridt legemiddelet aducanumab fått gjennomgå, hvor det også er rapportert store bivirkninger og den terapeutiske effekten er omdiskutert, sier Andersen.

Han mener derfor at selv om milliarder av dollar er investert i utvikling av disse og lignende legemidler, er det et åpenbart behov for å bygge neste generasjon med immunterapi på en mer grunnleggende biologisk forståelse av sykdom, kombinert med hvordan legemidlene på best mulig måte kan skreddersys slik at alvorlige bivirkninger kan unngås.

– Ved utvikling av målrettet behandling bør man ha en biologisk forståelse i bunnen, og designe strategiene på en så smart måte som mulig, for at det skal virke spesifikt og at man unngår alvorlige bivirkninger. Denne artikkelen gir nettopp et slikt innblikk, sier Andersen.

– Hvor går veien videre for dette arbeidet etter Science-artikkelen?

– Det jeg kan si er at vi er veldig på hugget nå, og vi pløyer enda dypere. Vi har jobbet og jobber med mange ulike problemstillinger knyttet til denne biologen og ser muligheten for nye innfallsvinkler som nå utforskes.

Forskningen er støttet av Civitan Norges Forskningsfond for Alzheimers sykdom og Forskningsrådet.