OUS-onkolog kritisk mot nei til medisin mot sjelden lymfekreft: – Noen pasienter har blitt desperate

Fagdirektør om kritikk mot Beslutningsforum-nei: – Forståelse for at dette er vanskelig

Helt spesifikt fikk Brentuksimabvedotin (Adcetris) fra Takeda nei av Beslutnignsforum som behandling av voksne pasienter med CD30+ Mycosis fungoides eller primært kutant anaplastiskt storcellet T-cellelymfom som har mottatt minst én systemisk tidligere behandling.

Betaler store summer for privat behandling

Legemidlet har fått flere nei av Beslutningsforum mot denne sjeldne diagnosen. Nå reagerer både Takeda og onkologer i lymfom-miljøet på at de nok en gang får nei til å gi behandlingen til pasientgruppen.

– Vi har nå noen pasienter som har blitt desperate, og som har begynt å kjøpe dette medikamentet privat. Det er veldig dyrt. Den siste pasienten jeg snakket med sa at vedkommende måtte betale 180 000 kroner hver tredje uke for privat behandling på Aleris, sier Alexander Fosså.

OUS-onkologen er ekspert på lymfekreft, og har over tid vært tett på prosessene rundt den faglige vurderingen av det aktuelle medikamentet. Han mener det har blitt gjort en hel del faglige vurderinger som han og miljøet har vært uenige i hver gang saken har vært oppe i Beslutningsforum.

– Min mening er at man må være rausere i betraktningene enn hvis man vurderte data fra en stor studie i en vanlig kreftform med kanskje flere hundre pasienter hver arm. Vi trenger en mer liberal ordning dersom denne pasientgruppen skal nå gjennom i Beslutningsforum, sier Fosså til HealthTalk.

– Overdrevent kverulerende

Overordnet viser Fosså til at denne spesifikke lymfekreft-sykdommen er ekstremt sjelden, og at sjeldne diagnoser ofte faller utenfor når det gjelder tilgang på innovasjon.

– Det er lite insentiver for å forske på det, da det er lite penger å hente. Det er også vanskelig å gjøre god forskning. Ofte blir det få pasienter i en randomisert studie, hvis man i det hele tatt kan gjøre en. Da er man avhengig av god tid og stort internasjonalt samarbeid, for å ha nok styrke til å se relevante effekter i sykdomsgruppen, sier Fosså, og fortsetter:

– I dette tilfellet er det gjort en stor randomisert studie, Alcanza-studien, der man har funnet effekter, men man møter da motstand i mange av de faglige vurderingene som ligger til grunn for avslaget, sier kreftlegen.

Fosså mener det kan fremstå som om systemet for Nye metoder noen ganger later til å vite bedre enn fagmiljøene selv hvordan en studie i sjeldne kreftformer skulle vært gjort.

– Kritikken mot Alcanza-studien, for eksempel hva angår valg av endepunkter og sammenlikningsarm, fremstår som litt overdrevet kverulerende, etter min mening, sier han.

OUS-onkologen sier han ikke kan si så mye konkret om pris, men han viser også til at Takeda etter hans kjennskap har kommet med det han kaller et «innovativt» pristilbud i denne saken.

– Så vidt jeg forstår har de tilbudt seg å redusere prisen på medikamentet innenfor de andre indikasjonene der vi bruker Adcetris i dag, som en bonus i de andre gruppene som vil komme disse pasientene med lymfekreft i huden til gode. Jeg kan ikke se at dette er hensyntatt i Beslutningsforums vurdering. Det er mulig at dette fremkommer i vurderinger fra for eksempel Sykehusinnkjøp som jeg ikke har sett. For meg ser det ut som det enten er oversett eller bevisst ignorert, sier Fosså.

Har ikke gode behandlingsalternativer

Kreftlegen reagerer også på at det i metodevurderingen antydes at pasientgruppen i dag allerede har mange andre gode behandlingsalternativer.

– Hvis de faktisk tror det, så er det feil. Når pasienten først kommer så langt i sykdomsprogresjonen at de faller innenfor denne indikasjonen, så er alternativene våre tradisjonelle cytostatika (cellegift red.anm.), som viser veldig lav effekt. Vi bruker dem mest i mangel på noe bedre og håper enkeltpasienter kan ha nytte. Det forekommer jo, men er svært sjelden, sier Fosså.

Alexander Fosså oppgir dette som sine interessekonflikter:

«Jeg har mottatt honorar og forskningsstøtte fra Takeda. Jeg har vært rådgiver både for deres søknad i 2018 og i 2022 og assistert SLV i metodevurderingen. Jeg har som leder av Norsk lymfomfgruppe på vegne av det norske fagmiljøet som behandler lymfekreftpasienter spilt inn vår vurdering av tidligere metodevurderingen som en egen saksopplysning. Jeg behandler slike pasienter regelmessig og ser deres lidelse».