NEI TIL LYMFEKREFT-MEDISIN I BESLUTNINGSFORUM:

– Når legemiddelselskap med monopol ikke er villige til å sette ned prisen nok, drar prisforhandlingene dessverre ut i tid, og kan også ende med et nei. Det eneste middelet Nye metoder har i prisforhandlinger med legemiddelfirma som har monopol, er faktisk å ikke kjøpe medisinen, sier fagdirektør Bjørn Egil Vikse i Helse Vest RHF og Bestillerforum.

Fagdirektør om kritikk mot Beslutningsforum-nei: – Forståelse for at dette er vanskelig

Bjørn Egil Vikse, fagdirektør i Helse Vest RHF, sier beslutningstakere ikke ønsker å sette pasienter, pårørende og fagfolk i en vanskelig situasjon. – Vi håper legemiddelfirmaet kan komme tilbake med en pris som er akseptabel sett opp mot nytten, sier han.

Publisert Sist oppdatert

24. april i år sa Beslutningsforum nok en gang nei til at pasienter med hudlymfom eller kutant storcellet T-cellelymfom kan få dekket behandlingen brentuksimabvedotin (Adcetris) av staten.

Avgjørelsen får krass kritikk fra lymfekreft-lege Alexander Fosså ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han mener Beslutningsforum må være rausere i betraktningene når man vurderer data fra studier på sjeldne diagnoser. Han mener også det kan fremstå som om systemet for Nye metoder noen ganger later til å vite bedre enn fagmiljøene selv hvordan en studie i sjeldne kreftformer skulle vært gjort.

– Kritikken mot Alcanza-studien, for eksempel hva angår valg av endepunkter og sammenlikningsarm, fremstår som litt overdrevet kverulerende, etter min mening, sier Fosså.

Viser til dansk avgjørelse

Bjørn Egil Vikse, fagdirektør i Helse Vest RHF, skriver i et svar på e-post til HealthTalk at fagekspertene på sykehusene, som deltar i metodevurderingsarbeid i Nye metoder, har verdifull kunnskap og erfaring fra norsk klinisk praksis - som det absolutt er behov for i Nye metoder.

– Derfor er også økt klinikerinvolvering en av åtte innsatsområder når vi nå jobber med å videreutvikle systemet for Nye metoder, skriver han.

Vikse peker videre på at Danmark har gjort samme vurdering som Norge om at klinisk nytte ikke står i forhold til prisen som er tilbudt.

– Fagrådet i Danmark, som består av kun fagfolk, vurderte altså at det er liten klinisk merverdi, sier fagdirektøren, og viser til et utdrag fra Medicinrådets vurdering fra 15. august 2018, som ikke er revurdert:

Medicinrådet vurderer, at brentuximab vedotin til voksne patienter med CD30+ kutant T-celle-lymfom giver en lille klinisk merværdi sammenlignet med nuværende standardbehandling. Evidensens kvalitet vurderes at være meget lav. Medicinrådet vurderer, at meromkostningerne for behandling med brentuximab med den nuværende aftalepris ikke er rimelige sammenlignet med den kliniske merværdi, som lægemidlet tilbyder. Meromkostningerne skyldes primært prisen på brentuximab vedotin.

Vil ha bedre tilbud fra selskapet

Allikevel er Vikse klar på at det er stor forståelse for at dette er vanskelig.

– Vi ønsker ikke at pasienter, deres pårørende og fagfolkene rundt blir stående i en slik situasjon på grunn av prisforhandlinger med legemiddelfirmaet. Vi jobber for å sikre alle pasientgrupper en rettferdig og likeverdig tilgang til legemidler, som er dokumentert trygge og effektive og til riktig pris, så raskt som mulig.

Fagdirektøren understreker at Beslutningsforum, når de skal ta stilling til om et legemiddel skal innføres, må vi forholde seg til prioriteringskriteriene som et samlet Storting har sluttet seg til - og sørge for at det ikke går utover andre pasientgrupper i for stor grad.

– Da brentuksimabvedotin (Adcetris) var oppe i Beslutningsforum 24. april, ble konklusjonen at den ikke kunne innføres, fordi nytten ikke står i forhold til prisen som legemiddelfirmaet har tilbudt. Vi håper legemiddelfirmaet kan komme tilbake med en pris som er akseptabel sett opp mot nytten, slik at vi kan innføre dette legemidlet, skriver Vikse.

– Mindre til behandling av andre pasientgrupper

Han poengterer at en innføring ikke innebærer mer penger til sykehusene.

– Dermed vil et ja til et nytt legemiddel samtidig gjøre at det blir mindre til behandling av andre pasientgrupper, som også er alvorlig syke. Det vi må vurdere er om den nye medisinen er så god at den rettferdiggjør at det må tas penger fra andre for å ta den i bruk.

Vikse skriver videre at legemiddelselskap med monopol generelt kan stille krav til høye priser, men at prioriteringskriteriene ikke kan oppfylles ved det Vikse omtaler som «uakseptable priskrav».

– Når legemiddelselskap med monopol ikke er villige til å sette ned prisen nok, drar prisforhandlingene dessverre ut i tid, og kan også ende med et nei. Det eneste middelet Nye metoder har i prisforhandlinger med legemiddelfirma som har monopol, er faktisk å ikke kjøpe medisinen, avslutter han.

Powered by Labrador CMS