Ny podcast:«Det foregår et strategisk spill om innføring av immunterapi mot kreft»

Selv om ingen legemiddelselskaper opprinnelig ønsker å selge immunterapi til reduserte priser, har Beslutningsforumets hurtiginnføringssystem ført til at flere selskaper har kuttet prisene betydelig. 

Imidlertid medfører denne modellen også utilsiktede konsekvenser: Det er en risiko at effektive immunterapier kanskje aldri blir implementert, og ordningen kan negativt påvirke antall kliniske studier, som allerede er på et rekordlavt nivå. 

Dette blir diskutert i den nyeste episoden av HealthTalk-podcasten som du kan lytte til her: 

HØR HELE PODCASTEPISODEN HER:

Hurtiginnføringsordningen opererer etter følgende prinsipp: Legemiddelselskapene får muligheten til raskt å få immunterapier på markedet, forutsatt at de tilbyr disse til en kraftig redusert pris. Denne prisen er forhåndsdefinert av Beslutningsforum selv.

Beslutningsforum har et stykke på vei lykkes med sin strategi. Så langt har fem av åtte selskaper valgt å bli med. Det er Bristol Myers Squibb, Beigene, GSK og nå senest AstraZeneca. De som foreløpig har valgt å stå utenfor er MSD, Merck, Roche og Regeneron. 

Strategisk veivalg: AstraZeneca tar «fast track» – MSD velger å stå i kø

– Vi sier «et stykke på vei» fordi MSD er den klart dominerende aktøren siden deres Keytruda (pembrolizumab) er den dominerende immuterapien siden den omsetter for om lag én milliard kroner av det samlede immunterapimarkedet på 1,7 milliarder kroner. Keytruda vil også de neste 2-3 årene komme med de klart fleste nye indikasjonene. Ordningen kan dermed ikke sies å være en suksess for Beslutningsforum før MSD blir med og det er høyst usikkert om det skjer. I så fall kan det bety at Keytruda ikke blir innført for nye indikasjoner. Det er dårlige nyheter for pasientene, forteller redaktør Hans Anderssen og journalist Lars Brock Nilsen.

En annen utilsiktet konsekvens av hurtiginnføringsordningen er at MSD og andre legemiddelselskaper nå trolig vil vurdere det som mindre attraktivt å utføre immunterapi-studier i Norge. I podcasten begrunnes dette slik:

For det første: Hurtiginnførings-modellen vektlegger først og fremst legemidlets pris, fremfor effektivitet, når nye behandlinger skal tas i bruk. Når økonomiske hensyn prioriteres over kliniske resultater, svekker det den vitenskapelige grundigheten som er nødvendig for å sikre at behandlingene er både kostnadseffektive, effektive og sikre for pasientene. En slik politikk kan derfor ha langsiktige konsekvenser for hvordan behandlinger evalueres og implementeres, og kan redusere legemiddelselskapenes motivasjon til å drive innovativ forskning og utvikling i land med slike modeller. 

For det andre kan tidlig tilgang til behandlinger gjennom hurtiginnførings-modellen redusere tilgjengeligheten av pasienter for studier siden Norge ligger foran den internasjonale behandlingsstandarden. Slike faktorer kan altså føre til at legemiddelselskaper velger å ikke investere i omfattende studier i land hvor behandlinger raskt blir standard uten vanlig klinisk validering. 

– Det er altså i legemiddelpolitikken som i mange områder av livet ofte vanskelig å få i både pose (lave priser) og sekk (mange kliniske studier), forteller Hans Anderssen.