Testikkelkreft: Norsk kreftforsker fra Ålesund undersøkte dødsårsaker gjennom 30 år

ESMO, MADRID (HealthTalk): Sykdommen testikkekreft har i dag en utmerket prognose i Norge. Den relative femårsoverlevelsen overstiger i dag 98 prosent.

Til tross for dette dør mer enn 9000 menn årlig av testikkelkreft på verdensbasis.

– Det er forskjellige prognostiske faktorer for overlevelse som har blitt identifisert, og disse har betydning for kliniske beslutninger. Men det eksisterer lite publiserte data på pasienter som er død av testikkekreft, med detaljert behandlingsinformasjon, forklarer Øivind Kvammen, onkolog og overlege ved Sykehuset Ålesund.

De viktigste funnene fra studien

Kvammen er førsteforfatter på en studie der formålet har vært å gi populasjonsbaserte kliniske data på pasienter som har dødd av testikkelkreft, og om hvilken behandling de har fått. Arbeidet har blitt gjort gjennom et samarbeid mellom Ålesund Sykehus, St. Olavs hospital (Trondheim), Universitetet i Nord-Norge (Tromsø), Haukeland universitetssykehus (Bergen) og Oslo universitetssykehus (Oslo).

Studien ble presentert som en poster mandag 23. oktober på ESMO-kongressen i Madrid. 

Dette er de viktigste funnene fra studien:

• Dødsfall ved testikkelkreft skjer svært sjelden hvis pasienten var i klinisk stadium 1 eller hadde såkalt god prognose-sykdom ved diagnose

• Testikkekreft-død inntraff også sjelden dersom pasientene fullførte primærbehandling

• Dødeligheten var mest uttalt hos pasienter med non-seminom testikkelkreft (kreftform med dårligere prognose), organmetastaser eller ved behov for ytterligere kjemoterapi etter postkjemoterapi kirurgi. 

– Håpet er at disse dataene kan bidra til å etterhvert identifisere risikopasienter, og dermed kunne redusere dødeligheten av testikkelkreft og behandling av denne kreftsykdommen. 

– Hvordan vil dere nå følge opp denne studien?

– Planen er å fortsette å arbeide med disse dataene. Det første vi vil gjøre er å gå inn på ulike behandlingsformer, fortsette å analysere innsamlede data videre, og gjøre flere statistiske analyser for å om mulig identifisere risikogrupper blant pasientene. 

Slik ble studien gjennomført

Forskerne har i arbeidet med studien benyttet seg av data fra Kreftregisteret. Der fant de i alt 6167 menn som fikk diagnosen testikkelkreft i Norge mellom 1980-2009. Ved hjelp av Dødsårsaksregisteret identifiserte de 714 pasienter som døde før 2011. 

Videre reiste Kvammen og studiekolleger rundt i Norge til ulike sykehus for å se på sykehusjournalene til disse pasientene. De var nemlig spesifikt ute etter testikkekreftpasienter som hadde såkalt testikulær germinalcellesvulst (TGCT). Basert på disse undersøkelsene ble ytterligere 126 pasienter eksludert fra studien. Kvammen og kolleger satt da igjen med 588 pasienter som hadde blitt diagnostisert med TGCT, og som alle døde før 2011. 

– Vi benyttet oss fortsatt av sykehusjournalene for å avdekke hvilket sykdomsstadium pasienten var i ved diagnosetidspunktet: Alt fra lokal svulst til fjernmetastaser i klinisk stadium 4. Vi så også på komorbiditeter, hvilken behandling de hadde fått og dødsårsaker. 

De 588 pasientene ble splittet i to grupper: 325 hadde såkalt seminom testikkekreft, mens 258 hadde non-seminom testikkelkreft. Begge formene er undergrupper av TGCT. Ifølge Kvammen er seminom testikkekreft i fagmiljølet kjent for å gi en noe snillere prognose, og oppdages oftest hos de eldste pasientene.

– Behandlingsrelatert død skjedde hos 41 av disse pasientene. Behandlingsrelatert død betyr i dette tilfellet at pasientene ikke har dødd av seneffekter, men under behandlingen eller kort tid etter behandling. Blant disse 41 pasientene skjedde dødsfallet under eller kort tid etter behandling med kjemoterapi i 93 prosent av tilfelle. De fleste hadde non-seminom testikkekreft. 

Dør ikke kun av testikkelkreft

Sepsis og infeksjon var den vanligste enkeltårsaken til behandlingsrelaterte dødsfall, men Kvammen påpeker at de ofte var en kombinasjon av faktorer som bidro til dødsfallene. 

– Det var meget sjelden at pasientene kun døde av testikkelkreften. Det skjedde kun hos 13 (4 prosent) av 315 pasienter. 12 av de 13 pasientene fikk tilbaekfall av sin testikkelkreft og fikk metastatisk sykdom (kreft med spredning) senere. Den siste pasienten døde under behandling av såkalt kontralateral testikkelkreft. Dette vil si at pasienten fikk ny testikkekreft i den andre testikkelen, sier Kvammen. 

Av de 315 pasientene som var diagnostisert med testikkelkreft i klinisk stadium 1, døde 35 prosent av en annen type kreftsykdom senere. Data rundt hvilke krefttyper det er snakk om sitter forskerne på, men det er ikke en del av denne studien. 

– De som døde av annen kreftsykdommen levde totalt sett betydelig lenger enn de som døde av testikkekreft. Helt konkret betyr det at de som dør av behandlingsbivirkning dør raskest, og de som dør av testikkelkreft dør relativt raskere enn de som dør av andre årsaker. 

273 pasienter fikk påvist metastatisk sykdom (kreft med spredning) på diagnosetidspunktet. 149 av disse pasientene (55 prosent) døde av testikkelkreft eller behandlingskomplikasjoner. De fleste hadde non-seminom sykdom. 

– Blant disse 149 pasientene fant vi et bredt spekter av behandlingsformer. Primærbehandling med kjemoterapi og kirurgi var den største (41 prosent), deretter kjemoterapi alene (33 prosent) og kjemoterapi, kirurgi og stråling (11 prosent). Av de 149 pasientene hadde 64 prosent organmetastaser i klinisk stadium 4 da de døde.