Statsbudsjettet: Regjeringen ber sykehusene sette i verk omstilling og utsette investeringer
Regjeringen øker driftsbudsjettet til sykehusene med 2,7 milliarder kroner, men trekker samtidig ut 263 millioner kroner i effektiviseringsgevinst. - Det er alvorlig at regjeringen ikke finner rom til å prioritere de offentlige sykehusene høyere, sier Legeforeningens president Anne-Karin Rime.
Av merbevilgningen på 2,7 milliarder skal 2 milliarder kroner gå til økt aktivitet, mens 700 millioner kroner går til økt grunnfinansiering. 150 millionar kroner av dette er øremerket til flere døgnbehandlingsplassar i psykisk helsevern.
Samtidig krever regjeringen av sykehusene skal hente inn en effektiviseringsgevinst på 263 millioner kroner, dermed er den reelle budsjettøkningen som regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett 2 437 millioner kroner.
Regjeringens budsjettøkning skal gi ein vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 prosent. Den demografiske utviklingen tilsier isolert sett en aktivitetsvekst på 1,3 prosent. Det er dermed i realiteten et nullvekstbudsjett helseministeren har lagt frem i dag.
Nødvendig med omstilling
Mange sykehus melder om store etterslep etter pandemien. Ventetiden har økt betydelig og det meldes om store underskudd.
Etter at statsbudsjettet for 2022 ble lagt fram har en høyere pris- og lønnsvekst gitt lavere realvekst i driftsbevilgningene de regionale helseforetakene for 2022.
Denne kostnadsøkningen blir ikke kompensert i 2023. Det høye kostnadsnivået vil påvirke sykehusøkonomien også i 2023, skriver regjeringen i statsbudsjettet.
For å tilpasse seg den økonomiske situasjonen må helseforetakene derfor sette i verk omstillingstiltak. Helseforetakene må også vurdere om investeringsprosjekt som ennå ikke er vedtatt må bli utsatt, skriver regjeringen.
– I et stramt budsjett er det viktig å fortsatt prioritere sykehusene. Regjeringa sikrer mer penger til sykehusene og døgnbehandling i psykisk helsevern med en økt driftsbevilgning som ligger over snittet i årlig vekst fra år til år under den forrige regjeringen, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
– Jeg er også glad for at vi kan gi mer penger til døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern. Psykisk helse, særleg blant barn og unge, er en prioritet for denne regjeringen. De som strever skal få hjelp, sier hun.
Men legeforeningens president Anne-Karin Rime er ikke fornøyd.
– I krevende tider, hvor det er budsjettkutt som råder, er det desto mer avgjørende at politikerne prioriterer det aller viktigste: Samfunnskritiske tjenester og beredskap som befolkningens helse. Da er det alvorlig at regjeringen ikke finner rom til å prioritere de offentlige sykehusene høyere. Hvis dette budsjettet blir vedtatt, går sykehusansatte en enda tøffere hverdag i møte, sier legeforeningens president.
Større økonomisk frihet
Regjeringen vil gi de regionale helseforetakene større strategisk handlingsrom gjennom økt rammefinansiering, og foreslår derfor å redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) av somatiske helsetjenester fra 50 til 40 prosent, dette svarer til 8,5 milliarder kroner.
– Det er viktig for oss at sykehusene får rom til å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering. Vi ønsker at det skal være enkelt for sykehusene og fagfolka å prioritere riktig. Denne endringen kan også gjøre det enklere å prioritere opp psykisk helse i forhold til somatikken, seier Ingvild Kjerkol.
Vil ha ventetid under 50 dager
Pandemien har ført til utsatte behandlinger i sykehusene, som det nå blir jobbet hardt for å hente inn. Regjeringen har som mål at ventetidene ikke skal øke i 2023. På sikt er regjeringen sitt mål at gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager.
