Sykehusleger starter medisinske studier for å gi pasientene persontilpasset medisin

Sykehusleger starter medisinske studier for å gi pasientene den beste behandlingen fordi Beslutningsforum ikke vil godkjenne nye og dyre legemidler. Legemiddelselskapene betaler både for medisinen pasientene får i studien og de betaler for selve studien – at sykehusansatte bruker tid på forskning.

Aftenposten forteller historien til Oslomannen Naveed Ali (35) som er blitt med i en forskningsstudie finansiert av legemiddelselskapet AstraZeneca som gir Ali behandling med en dyr medisin som ennå ikke er godkjent i Norge. Dette er snarveien leger nå tar i bruk for å hjelpe pasientene sine. Behandlingen Naveed står på nå, kan forlenge livet hans med flere år.

– At vi gjennomfører medisinske studier for å sikre pasientene våre en behandling, er noe helt nytt, sier kreftlege Odd Terje Brustugun til Aftenposten. Han er overlege ved Drammen sykehus og leder av Norsk lungekreftgruppe.

Odd Terje Brustugun

Før Naveed Ali ble med i forskningsstudien og begynte å ta medisinen, ble han sliten av daglige gjøremål og var sykemeldt. Nå er han tilbake i jobben sin i Sporveien i 40 prosent stilling og har som mål å gradvis øke arbeidsmengden, skriver Aftenposten.

Ble godkjent i EU i 2016
Naveed er pasient i en forskningsstudie som skal kartlegge effekten av en ny medisin som fikk europeisk godkjenning i 2015–2016, men som ennå ikke har fått offentlig finansiering i Norge. Det er Beslutningsforum som avgjør hvilke nye behandlinger som skal tilbys i det norske helsevesenet.

Ali sin situasjon er ikke unik. Norske kreftpasienter er blant de dårligst stilte i Europa når det gjelder å få tilgang til nye kreftlegemidler.

– Dette kan Norge ikke være bekjent av. Vi må gjøre noe med det norske systemet for godkjenning av nye kreftlegemidler som gjør at pasientene får legemidlene så sent. Det sier den anerkjente kreftlegen Åslaug Helland til HealthTalk. Hun er overlege ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Les også: Norge på bunnplass i Europa: Det tar nesten 2 år før Norske pasienter får nye kreftmedisiner

Rammer særlig unge kreftpasienter
HealthTalk har avslørt at unge kreftpasienter nektes tilgang til innovativ legemiddelbehandling fordi de tilhører en pasientgruppe med høy gjennomsnittsalder. Dette gjelder blant annet unge pasienter med lungekreft.

Denne saken har skapt et stort engasjement på Facebook blant våre lesere.

Paradoksalt nok kan yngre pasienter som Naveem nektes tilgang til ny kreftbehandling når de tilhører en pasientgruppe med høy gjennomsnittsalder. Høy gjennomsnittsalder er synonymt med at pasientgruppen som helhet scorer lavt på alvorlighetskriteriet – noe som kan medføre at Beslutningsforum ikke godkjenner at legemidlet får refusjon. Hadde de yngre pasientene tilhørt en diagnosegruppe med lavere gjennomsnittsalder, ville de blitt tilbudt behandlingen. Naveem tilhører en pasientgruppe (lungekreft) som har høy gjennomsnittsalder.

Les også: Professor advarer: Unge dødssyke pasienter nektes behandling fordi de tilhører en pasientgruppe med mange eldre

Naveed prøver ut medikamentet osimertinib. Osimertinib er kjent under merkenavnet Tagrissso og er forsket frem av AstraZeneca. Det gir en god og langvarig sykdomskontroll hos en undergruppe lungekreftpasienter som har ikke-småcellet lungekreft med en spesiell mutasjon.

Medisinen gir få bivirkninger og kan bremse spredningen av lungekreft på rundt to år i snitt. Det er onkolog Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus som leder studien.

Utilgjengelig behandling

I følge Aftenposten fikk Naveed Ali diagnosen da han var innlagt på Ahus i november i fjor, etter å ha hatt ekstreme hodesmerter i et par dager. Tester viste at det var den spesielle lungekreften som legene fryktet mest, og at den hadde spredt seg til hodet skriver Aftenposten.

Naveed merker en positiv virkning av medisinen og kan nå gjøre ting han ikke orket da han fikk diagnosen – blant annet er han nå kommet tilbake i arbeid i en 40 prosent stilling som fagleder i Sporveien.

Osimertinib holder nå sykdommen i sjakk for Naveed, og han føler seg heldig som har fått muligheten til å få tilgang til en medisin han ellers bare kunne ha drømt om.

Gratis medisiner for 200 millioner kroner

Odd Terje Brustugun sier til Aftenposten at studiene han leder gir svært god nytte for pasienter, men også for samfunnet. Studien som Naveed deltar i tilbyr pasienter gratis medisiner som ellers ville kostet samfunnet nærmere 200 millioner kroner. Regningen i dette tilfellet betales av AstraZeneca. Legemiddelselskapet betaler både for medisinen pasientene får i studien og de betaler for selve studien – at sykehusansatte bruker tid på forskning. I Naveeds tilfelle skapes det også verdier ved at han kan være i inntektsbringende arbeide.

Behandlingen Naveed står på nå, kan forlenge livet hans med flere år.

Til HealthTalk sier Brustugun at 1500 lungekreftpasienter nektes effektiv kreftbehandling.
Mange pasienter forsoner seg med at de ikke får den faglig vurdert beste behandlingen, mens andre betaler for behandlingen fra egen lomme eller får dekket det gjennom privat helseforsikring, sier han.

Han forteller at det er viktig å forstå at verdien av disse medisinene er svært stor for pasientene. – For mange er det snakk om å forlenge livet i flere år og noen blir kurert for kreft sier han.

Les også:1500 lungekreftpasienter nektes effektiv kreftbehandling

Studien hvor Naveed deltar, gjennomføres på Drammen Sykehus og heter FIOL. Studien ble startet høsten 2018 og skal inkludere 100 pasienter.  Pasientene tar medisinen som en tablett daglig og kommer til sykehuset hver 2.–3. måned til kontroll. En viktig del av studien er å forsøke å identifisere såkalte biomarkører, faktorer som kan si noe om hvem som har størst sannsynlighet for å ha effekt av medisinen og hva som skjer i svulsten når medisinen eventuelt slutter å virke.

– Beslutningsforum bør evalueres

Det er flere studier i Norge der pasientene får behandling med en medisin som enten er avslått av Beslutningsforum, eller som er til vurdering.

– At vi gjennomfører medisinske studier for å sikre pasientene våre en behandling, er noe helt nytt, sier kreftlege Odd Terje Brustugun til Aftenposten.

Høyres helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, har tidligere uttalt til HealthTalk at han er bekymret for at kreftpasienter ikke får tilgang til den beste behandlingen

-Det er ingen grunn til at nordmenn ikke skal ha like god tilgang på denne type behandlingen som alle andre. En fordel med Norge er at når vi først tar i bruk nye behandlingsmetoder så gjelder det for alle, sier han.

Hva denne uttalelse konkret betyr får vi vite når Stortinget nå starter behandlingen av  lovforslaget som helseminister Bent Høie oversendte Stortinget rett før påske. Her foreslår regjeringen å lovfeste prioriteringskriteriet. Regjeringen foreslår blant annet å ta inn i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud basert på prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Les også: Sveinung Stensland mener at Nordmenn skal ha like god tilgang på persontilpasset medisin som pasienter i andre land.

Legeforeningen ønsker unntaksordninger

Også Legeforeningen anser det som viktig å involvere klinikere i beslutninger om innføring av nye metoder.

– Fleksible unntaksordninger kan også bidra til å motvirke utviklingen mot en todelt helsetjeneste. Hvis vi hadde slike unntaksordninger, kunne kanskje pasienter som Naveed Ali og andre få medisin uten å være del av en studie, sier President i Legeforeningen, Marit Hermansen til Aftenposten.