Leger og psykiatere advarer om nye regler for tvang

I høringssvarene til Tvangslovutvalget er både Den norske legeforening og Norsk psykologforening i utgangspunktet positive til regelendringene, selv om de påpeker at de trenger forenkling og er komplekse og vanskelige å bruke i behandlingshverdagen.

Begge de to foreningene er imidlertid mest bekymret for konsekvensene av å innføre disse reglene uten betydelig økning i ressursene. Mindre bruk at tvang krever mer kompetent helsepersonell, bedre bygg og flere sengeplasser, mener de.

Leder Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening sier til NRK at nye regler uten økte ressurser kan bety fare for flere pasienter i gatene.

– Det er jeg absolutt redd for. Disse tingene henger sammen. Det at vi har fått for få senger og for lite ressurser, samtidig med at lovutvalget vil redusere bruken av tvang, vil til sammen medvirke til økt risiko for mer vold og utagering også i samfunnet, sier han.

Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal stiller også en rekke andre spørsmål de mener ikke er besvart i lovforslaget.

– Hvor farlig må en pasient være for å kunne underlegges tvang i psykisk helsevern, både innleggelse og medisinering, hvor lenge anser man en pasient for å være farlig etter at noe har skjedd, spør medisinskfaglig rådgiver Brit Ingunn Hana overfor NRK.

Healthtalk har for kort tid tilbake skrevet om en norsk studie spm har sett på omfanget av tvangsinnleggelser. Den konkluderer med at de geografiske forskjellene er store og stabile over tid. - Det er nesten seks ganger flere tvangsinnleggelser per innbygger i de områdene som hadde flest sammenlignet med de områdene som har færrest.

Det forteller hovedforfatter av studien Tore Hofstad. Han er stipendiat ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt som stipendiat på forskningsprosjektet ReCoN: Reducing Coercion in Norway, som er finansiert av Norges Forskningsråd.

Prosjektet tar sikte på å øke kunnskapen om bruk av tvang i det norske helsevesenet, med spesielt fokus på tvangsinnleggelser. Det er i den forbindelse denne studien har blitt utført.

-Målet vårt er å redusere bruken av tvangsinnleggelse og for å kunne gjøre det må vi vite hva omfanget er.

-Det viste seg at det var neste seks ganger (5.6) flere tvangsinnleggelser per innbygger i områdene med høyest rate sammenlignet med områdene med lavest rate.

Når det gjaldt antall pasienter som ble tvangsinnlagt var forholdet 3.2 mellom høyeste og laveste.

Grunnene til at tallene er forskjellige er at noen steder var det også flere som ble innlagt på tvang flere ganger.

-I enkelte DPS-områder i Helse Nord ble hver pasient i gjennomsnitt tvangsinnlagt mer enn to ganger per år, forklarer Hofstad.

Antall døgn innlagt under tvang per innbygger var åtte ganger høyere når man sammenligner områdene med høyest og lavest.

Legeforeningen mener det ikke lar seg gjøre å innføre et så omfattende nytt regelverk som regjeringen legger opp til i dagens situasjon i helsetjenesten uten at det samtidig foretas det foreningen beskriver som "en formidabel styrking av ressursene". - Den foreslåtte lovendringen vil påvirke alle ledd i tjenestene; fra kommunale tjenester, fastleger og legevakt til spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen vil understreke at mange av disse tjenestene allerede har så store utfordringer i dag at det vanskeliggjør en innføring av nytt regelverk. Det er også en bekymring for om endrede regler vil skape en uro og økt arbeidsbyrde som vil forsterke de utfordringene man allerede har med sviktende rekruttering i mange av de berørte fagområdene, skriver Legeforeningen.

I Legeforeningens høringssvar understrekes det at for å kunne lykkes med lovendringene må ulike fagmiljøers klinikere involveres i arbeidet og er bekymret for at departementet skriver at man "tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget så snart det lar seg gjøre etter at høringen er gjennomført". - Det fremstår etter vår mening som prematurt, skriver generalsekretær Siri Skumlien. Legeforeningen foreslår at man i det videre arbeidet nedsetter arbeidsgrupper innen ulike fagområder, eventuelt én bredt sammensatt arbeidsgruppe.

- Lovforslaget er fortsatt for dårlig faglig utredet. Legeforeningen vil understreke viktigheten av at endringer som griper inn i behandlingsopplegg må være i tråd med forskningsbasert kunnskap om hva som virker ved de aktuelle lidelser eller tilstander. Man må også se hen til evaluering av både implementeringen av samtykkekompetansebegrepet, medikamentfrie behandlingstilbud, Riksrevisjonens nylige undersøkelse om psykiske helsetjenester og SINTEFs evaluering av pakkeforløpene innen psykisk helse og rus, står det i høringssvaret.