Prostatakreft: Positive data fra internasjonal biomarkør-studie med norsk deltakelse

ESMO, MADRID (HealthTalk): Fokuset på bruken av biomarkører i kliniske kreftstudier blir stadig viktigere, og én av studiene på ESMO der biomarkører er sentrale, er den såkalte ProBio-studien med prostatakreft-pasienter med spredning. 

Norsk deltakelse i studien

På ESMO-kongressen i Madrid, Europs største kreftkongress, møtte HealthTalk to norske uro-onkologer som både har stor interesse for, og som har vært involvert i studien. Det er Jan Oldenburg, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), og Maria Nyre Vigmostad, overlege ved Stavanger universitetssjukehus (UiS). 

Oldeburg har vært nasjonal koordinator for studien i Norge, og Nyre Vigmostad har ledet rekrutteringen ved Stavanger universitetssykehus.

– ProBio er en plattform-studie. Det betyr at man har forskjellige armer som man tester mot en standardbehandling-arm. En fordel er da at du kan avslutte studiearmer som ikke virker godt nok. Dermed blir det også etisk bedre for pasientene å gå inn i studien, forteller Jan Oldenburg.

Fortløpende vurderinger

Oldenburg peker på at studien i tillegg er adaptiv. – Man lærer underveis i stedet for å bare se på resultatene og dataene når studien er ferdig. Den blir sannsynligvis aldri ferdig. Hvis det er lovende respons, så blir pasientene med de riktige biomarkørene randomisert til behandlingsarmene, forklarer han.

Bruken av biomarkører i diagnostiseringen og behandlingen av kreftpasienter og i kliniske studier har blitt stadig viktigere i fagmiljøet, og spesielt på årets ESMO, konstaterer Oldenburg.

– Likevel er det ekstremt få studier som faktisk gjør dette, og jeg tror dette vil være veldig relevant for norske pasienter med metastatisk prostatakreft. 

Bedrer overlevelsen

– Hva viser dataene som ble lagt frem fra ProBio-studien på årets ESMO-kongress?

– Her ser man, for de pasientene der man finner sirkulerende arvestoff i blodet, at hvis pasientene får en hormonbehandling, og ikke kjemoterapi, i førstelinjebehandling av kastrasjonsresistent prostatakreft, så går det veldig mye bedre, forteller Nyre Vigmostad. 

Oldenburg har vært nasjonal koordinator i Norge for ProBio-studien. Den pågår i fire land: Sverige, Norge, Belgia og Sveits. Dette er en nasjonal studie i Norge, og pågår nå i alle helseregioner. 

– Vi i Stavanger fikk bli med i studien ganske tidlig, og er faktisk det sykehuset som til nå har inkludert flest pasienter i landet. Dette er en veldig spennende studie å få lov til å være med i, og vi inkluderer så godt vi kan, fordi vi har tro på at denne studien vil kunne gi mye gode resultater i årene som kommer. Vi tror at dette bare er starten, sier Nyre Vigmostad til HealthTalk. 

Oldenburg er klar på at studien allerede nå kan vise til overlevelsesforskjell.

– Vi snakker ikke bare PFS (progresjonsfri overlevelse red.anm.), men de lever også signifikant lengre (totaloverlevelse, red.anm.). Og dette er første gangen man har randomisert hormonbehandling versus kjemoterapi i førstelinje. Man har sett i andre studier at det kan se ut til at hormonbehandling er bedre, men det er aldri vist direkte i en studie før nå. Det er veldig stort, konstaterer den engasjerte Ahus-overlegen.

Potensiell «evighetsstudie»

– Du nevnte at denne studien kanskje aldri vil ta slutt. Hva legger du i det?

– Det høres komplisert ut, men når studien først er etablert, så er det veldig lett å fortsette. Man kan se til STAMPEDE-studien, som er etablert med samme konsept i England. Den studien har til nå inkludert mer enn 10 000 prostatakreft-pasienter med spredning. Det er helt vannvittig. Og resultater fra studier som STAMPEDE har blitt praksisendrende.

– Hvordan har dere opplevd det å delta i denne studien?

– Det er alltid kjekt å være med i studier, og hovedutprøver Henrik Grönberg og Jan her i Norge er veldig greie å samarbeide med. Men mest av alt er det veldig kjekt å kunne inkludere så mange pasienter i en studie som denne, og at de når får mulighet, både de som ikke er hormonfølsomme og de som er det, til å bli med, sier Nyre Vigmostad. 

Oldenburg avslutter med å påpeke at ProBio er en forskerinitiert studie, men at industri kan sponse legemidler til studien. 

– Det gjør blant annet Janssen med niraparib (Zejula) og abiraterone (Zytiga). Jeg er helt sikker på at flere og flere selskaper blir oppmerksomme på dette, for det er veldig krevende å etablere en slik studie. Men når den først går, som den gjør nå i Norge, så er det veldig lett å bare fortsette.