- Vi kan rett og slett bli en av Norges største næringer

- Vi kan rett og slett bli en av Norges største næringer, sier konstituert administrerende direktør i NHO GENEO, Karita Bekkemellem og får støtte fra Erik Jakobsen.

Han er partner og styreleder i Menon Economics som har utarbeidet rapporten - den syvende i rekken. Helsenæringen er allerede en av våre største næringer og etterspørselen etter bransjens produkter og tjenester kommer bare til å øke i årene. Det skyldes at det blir flere eldre, men også fordi vi forventer nye og bedre helsetjenester. I tillegg er de globale eksportmarkedene gigantiske, men her må det legges til at konkurransen er knallhard. Skal bedriftene lykkes der må de først lykkes på hjemmebane og være i stand til å skalere til et nivå slik at de bygger muskler til å lykkes utenfor landegrensene, sier han.

Du kan lese helse rapporten her.

En del av løsningen

Karita Bekkemellem tegner et bilde av en næring i stor fremgang og med betydelige ambisjoner.

- Helsenæringen er en del av løsningen på mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene. Samtidig kan helse bli en av våre største næringer med eksport til et globalt marked, mens inntekter fra andre store næringer avtar kvitterer Bekkemellem. - Vi har store utfordringer som møter oss som samfunn i tiden som kommer. Andelen yrkesaktive faller i takt med at vi stadig blir flere eldre. Dette betyr at bærekraften i vårt velferdssamfunn er på bristepunktet. Helsenæringen kan være med å løse mange av de utfordringene i tett samarbeid med det offentlige.

Har hatt et veldig sterk vekst de siste årene

- Helsenæringen skapte verdier i 2020 på 63 mrd. kroner. Det er en vekst på seks prosent fra året før, jevnt med gjennomsnittet de siste ti årene. Næringens verdiskapning er dermed høyere enn den samlede verdiskapningen i de to primærnæringene jord- og skogbruk, og fiske-, fangst- og oppdrett. Samtidig eksporterte næringen for 27 milliarder kroner som er 60 prosent høyere enn verdien av krafteksporten, sier hun. Totalt omsatte helsenæringen for 153 milliarder kroner, forteller Bekkemellem

Den private helsenæringen er også en viktig faktor i arbeidsmarkedet. Næringen sysselsetter 83.500 personer - det tilsvarer i overkant av tre prosent av all sysselsetting i norsk økonomi eller 35 prosent av sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen.

- Funnene i årets rapport viser at den norske helsenæringen er i vekst, både i verdiskaping og omsetning, og det er en av landets raskest voksende næringer. Det kan rett og slett bli en av Norges viktigste næringer i fremtiden. Derfor er det avgjørende at våre politikere prioriterer og verdsetter denne næringen, sier hun.

Skjær i sjøen

Årets rapport som er den sjette i rekken tar utgangspunkt i tre sentrale bidrag fra helsenæringen til norsk økonomi, forteller Erik Jakobsen:

• Helsenæringens verdiskaping – bidrag til BNP og arbeidsplasser,
• Helsenæringens betydning for en effektiv offentlig helsetjeneste og
• Helsenæringens betydning for folkehelsen i form av redusert sykdomsbyrde, økt sysselsetting og reduserte helsetjenestekostnader.

Han understreker betydning av et sterkt hjemmemarked for at Helseindustrien skal lykkes. - Helseindustrien trenger store krevende kunder som gir inntekter, innovasjonsimpulser og som er villig til å satse på ny teknologi, nye medisiner og nye løsninger. Norge har et helsevesen som er offentlig finansiert og drevet. Derfor er det sykehusene og kommunene som er og blir den norske helsenæringens viktigste kunder. Det er viktig at dette hjemmemarkedet blir tatt i bruk og at disse aktørene ser på seg selv som lokomotiver for næringsutvikling. Ingen store næringer i Norge har lykkes internasjonalt uten å ha et stort og kompetent hjemmemarked med lokomotivkunder og tilgang til langsiktig risikokapital, sier Jakobsen.

Det er flere faktorer som hindrer en fremtidig vekst forteller Karita Bekkemellem.

- Det offentlige er en svært viktig samarbeidspartner for våre medlemmer. Det kan for eksempel være leveranser av tjenester, medisiner, teknologiske hjelpemidler, medisinsk utstyr eller annet. Våre medlemsbedrifter har i en årrekke påpekt overfor oss og myndighetene at de ønsker å ha større vekting av kvalitet fremfor pris når man skal inngå et samarbeid med det offentlige. For oss er det svært viktig med et attraktivt hjemmemarked. Helsenæringens verdi viser at vi fortsatt har en lang vei å gå på dette området. Det er dessverre fortsatt slik at pris vektlegges høyest, fremfor kvalitet og innovasjon.

Rødt flagg

Hun reiser også et rødt flagg for det hun beskriver som en uheldig ideologisering i synet på helsenæringen der også karakteristikker som “velferdsprofitører” tas i bruk.

- Vi har en lang tradisjon for en velferdsmiks - samarbeid mellom offentlige og private aktører - i Norge. Dette er en suksessoppskrift som har vært med på å bygge opp det velferdssamfunnet vi kjenner i dag. Fremover vil vi møte store utfordringer, hvor vi blir stadig flere eldre, samtidig som det er færre i yrkesaktiv alder. Det krever at vi må ta grep for å sikre at våre velferdstjenester har like god – om ikke bedre kvalitet enn de har i dag. Det betyr at kvalitet må prioriteres høyere en pris.

- For at vi hele tiden skal utvikle helse- og velferdstjenestene våre til det bedre, må vi også tørre å peke på forbedringsområdene. Vi må få på plass flere – og bedre – kvalitetsindikatorer i helse- og velferdstjenestene våre. Dette er noe også Velferdstjenesteutvalget påpekte i sin NOU, sier hun.