Streik planlegges for fastlegene - kan ramme kommunale legevakter

Natt til torsdag brøt Legeforeningen og KS forhandlingene i kommuneoppgjøret.

– Dette har vært en svært krevende mekling. Vi har strukket oss langt for å finne en mulig løsning, men klarte dessverre ikke å bli enige med KS om et resultat, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen om bruddet i forhandlingen om særavtalen.

Avtalen regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for nyutdannede leger. Bruddet mellom Legeforeningen/Akademikerne og KS kan ramme kommunale legevakter i hele landet i ukene framover.

Legeforeningen: "Uholdbar arbeidssituasjon"

Meklingen var den eneste som gjensto i kommuneoppgjøret etter at Akademikerne som eneste sammenslutning brøt forhandlingene i september.

KS og forhandlingssammenslutningen Akademikerne kommune sa ja til løsningsforslaget fra Riksmekleren, mens Legeforeningen, som er med i Akademikerne, altså avslo forslaget.

Hver av Akademikernes medlemsforeninger må ta stilling til meklingsresultatet innen 23. oktober, mens Legeforeningen planlegger for en streik fra 26. oktober. Det er ikke kjent hvor mange som tas ut i et første streikeuttak.

Legeforeningen mener at fastlegene har en uholdbar arbeidsbelastning, og viser blant annet til en undersøkelse fra Helsedirektoratet som viser at leger i mindre kommuner i snitt jobber 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. En fjerdedel av legene har mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobbet hele 100 timer legevakt eller mer per uke. Variasjonen er stor og situasjonen er aller mest alvorlig i distriktskommunene.

- KS har ikke gått med på nødvendige tiltak for å sikre våre medlemmer vern mot ubegrenset arbeid på legevakt. Vi kunne derfor ikke akseptere meklingsresultatet, sier Nils Kristian Klev, leder for Allmennlegeforeningen.

KS: - Ville satt hele legevaktordningen i spill

Forhandlingsleder for KS, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø, sier at KS er enig med Legeforeningen om at det haster å få til en løsning for fastlegeordningen. En bærekraftig og langsiktig løsning må imidlertid arbeides fram i et samarbeid mellom Legeforeningen, regjeringen og KS, og ikke gjennom en tariffavtale mellom to av partene.

Gangsø viser til at legevakt er en del av jobben til fastlegene. Han forteller at det viktigste kravet fra Legeforeningen har vært at den enkelte lege selv skal kunne avgjøre hvor mye han eller hun skal gå legevakt.

- Dette ville satt hele legevaktordningen i spill. Vi har foreslått å få utredet om legene bør omfattes av de samme vernebestemmelser som andre ansatte i kommunen. Også dette har Legeforeningen avvist. Da må vi bare konstatere at Legeforeningen denne gangen har valgt å si nei til alle løsninger som har vært mulig for KS å gå inn på. Det beklager vi, sier Tor Arne Gangsø.

Vil skjerme pasientene

– Vi vil selvsagt gjøre alt vi kan for å skjerme pasientene. Streiken vil ikke sette liv og helse i fare. Dette er særlig viktig med tanke på den pågående pandemien, slår Hermansen fast.

Hun forteller at fastleger har svært travle dager på fastlegekontoret. Legevakt kommer på toppen av dette, men uten at legen kan sette noen grenser for hvor mye vakt man kan pålegges. Partene er enige om at arbeidsbelastningen er for høy.

- Vi søker alltid å finne gode avtaleløsninger, av hensyn til både pasientene og våre medlemmer. Men KS vil ikke forplikte kommunene til helt nødvendige tiltak for å redusere legevaktbelastningen og styrke den samfunnsmedisinske beredskapen, understreker Hermansen.

Helseminister Bent Høie forteller til NRK at han er bekymret. Han sier at legevakttilbudet alltid er viktig, men at det er ekstra viktig i den situasjonen landet står i nå.

– Jeg følger situasjonen og er bekymret hvis det blir en streik. Da har Helsetilsynet oppgaven med å vurdere om en streik eventuelt utgjør en risiko for liv og helse. – Men streik er et lovlig virkemiddel, også for helsepersonell, sier Høie til NRK.

Det er opp til Helsetilsynet å vurdere om en streik eventuelt utgjør en risiko for liv og helse.

Flere overtidsoppgjør

Både i oppgjøret for Oslo kommune og statsoppgjøret kom løsningen i forhandlingene flere timer på overtid.

For de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne kom løsningen i meklingen med staten torsdag morgen – seks timer på overtid.

– De statsansatte får et generelt tillegg på linje med det andre grupper har fått, altså i tråd med rammen fra frontfaget på 1,7 prosent, og det er vi tilfreds med, sier Pål N. Arnesen, leder i YS Stat.

For de organiserte i LO Stat gis det et generelt tillegg til alle på mellom 1.321 og 5.753 kroner. Lønnstillegget blir gitt med virkning fra 1. oktober. Leder Egil André Aas i LO Stat sier likevel at de mener fordelingsprofilen er skuffende.

Avverget barnehagestreik

Også i Oslo kommune ble den varslede streiken blant 1.600 medlemmer i Fagforbundet – blant dem mange barnehageansatte – avverget to timer på overtid natt til torsdag.

Den totale rammen for lønnsoppgjøret mellom Kommuneansattes hovedsammenslutning (KAH) og Oslo kommune er på 1,7 prosent, lik som i statsoppgjøret.

Alle ansatte i Oslo kommune er sikret reallønnsvekst med et tillegg på 0,9 prosent, men ikke mindre enn 4.400 kroner med virkning fra 1. mai i år.

Fagforbundet fikk i meklingen gjennomslag for sitt hovedkrav om å sikre forhandlingsrett om pensjon.

– Dette er på sikt enormt viktig for å sikre pensjonsrettighetene for våre medlemmer, sier leder Roger Dehlin i Fagforbundet Oslo.