Regjeringen vil bevilge mer til kliniske studier og persontilpasset medisin

Her er de siste nyhetene og reaksjonene på forslaget. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering og trenger støtte i Stortinget fra ett eller flere opposisjonspartier for å få budsjettforslagene godkjent.

Fastlegeordningen skal styrkes med 450 millioner

Regjeringen følger opp Handlingsplanen for allmennlegetjenesten og foreslår 450 millioner kroner til å styrke allmennlegetjenesten i 2021.

Fastlegeordningen har vært under press. Nå foreslår regjeringen en pakke på 450 millioner kroner for å styrke tjenesten i 2021.

400 millioner kroner bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, og skal gå til å endre og styrke basistilskudd for fastlegene. Dette skal bidra til å sikre økonomisk forutsigbarhet og gjøre det enklere for yngre leger å etablere fastlegepraksis. I tillegg styrkes andre rekrutteringstiltak som har vist god effekt, som Alis-avtaler, med 30 millioner. Det bevilges også 12 millioner kroner til kvalitetssystem og 8 millioner kroner til gjennomføring og evaluering av handlingsplanen.

– Vi trenger fastlegene for å gi innbyggerne et godt helsetilbud og hjelp til å mestre livet der de bor. Fastlegeordningen har vært en suksess, men ordningen har vært under press. I statsbudsjettet for 2021 følger vi opp handlingsplanen og tar flere grep for å styrke rekrutteringen og sørge for at pasientene har en fastlege å gå til i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

75 millioner til helsenæringen og kliniske studier

Regjeringa foreslår å bevilge 75 millioner kroner til offentlig-privat samarbeid om helseinnovasjon og kliniske studier.

– Regjeringa vil forsterke innsatsen for å få flere kliniske studier i Norge. Vi etablerer derfor NorTrials som skal være et partnerskap mellom næringslivet og sykehusene om kliniske studier, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til forsking i spesialisthelsetjenesten med 30 millionar kroner til etablering av NorTrials. NorTrials vil tilby én veg inn til  kliniske studier for små og store bedrifter i næringslivet og for offentlige aktører som vil gjennomføre slike studier i Norge.

Bevilgningen skal blant annet brukes til å opprette egne NorTrials-senter på faglige satsingsområder vagt ut sammen med næringslivet. Disse vil få tilført midler til støttefunksjoner, kompetansetiltak med videre. I tillegg skal bevilgningen brukes til markedsføring av Norge som vertsland for kliniske studier og til stillinger og kompetanseheving for studiepersonell.  Forslaget om å etablere NorTrials komer etter en utredning gjort av helseregionene sammen med næringslivet.

30 millioner til persontilpasset medisin

Regjeringa foreslår å øke bevilgningen til persontilpassa medisin med 30 mill. kroner til 61,3 mill. kroner. Av dette skal 25 mill. kroner brukes til å få på plass genetisk presisjonsdiagnostikk i sjukehusa - såkalt NGS-testing.

– Dersom vi skal konkurrere internasjonalt om kliniske studier, må vi ha på plass moderne avansert diagnostikk. I tillegg vil slik diagnostikk gi norske pasienter betre mulighet til å delta i utprøvende behandling, sier Høie.

Resten av bevilgningen til persontilpassa medisin går til det nasjonale kompetansenettverket og til å starte arbeidet med å etablere et nasjonalt genomsenter.

NorTrials og infrastrukturen for presisjonsdiagnostikk vil bli nærmere omtalt i handlingsplanen for kliniske studier som kommer senere i år.

20 millioner til PilotHelse

For å følge opp helsenæringsmeldingen, foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å opprette ordninga Pilot Helse, som er en ny ordning for offentlig-privat samarbeid om helseinnovasjon. Regjeringen vil videreføre ordningen i sitt budsjettforslag med en bevilgning på 20 millioner kroner.

– Disse tiltakene vil legge svært godt til rette for offentlig-privat samarbeid om helseinnovasjon i Norge i åra framover. Det er godt nytt for næringslivet, helsetjenesten og ikke minst pasientene, seier Høie.

10,6 milliarder for å ruste helsetjenesten for videre coronainnsats

Regjeringen foreslår til sammen 10,6 milliarder kroner i statsbudsjettet til å ruste helsetjenesten til å fortsatt kunne håndtere koronaepidemien i 2021, innkjøp av vaksine og oppbygging av beredskapslagre.

– Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Derfor foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2021 å bevilge 10,6 milliarder kroner til å en rekke koronatiltak, slik som innkjøp av vaksiner og vaksinasjon, styrking av sykehusene, utvidelse av det nasjonale smittesporingsteamet, ytterligere oppbygning av beredskapslageret for legemidler og testing ved grenseoverganger, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen at det bevilges 3800 millioner kroner til innkjøp av vaksine mot covid-19.

Regjeringen foreslår også å bevilge 3 500 millioner kroner til å dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene, inkludert smittevernutstyr som følge av virusutbruddet. I tillegg foreslår regjeringen 890 millioner kroner for ekstraordinær aktivitetsvekst for å få ned ventetidene og ta igjen etterslep. Det settes også av 200 millioner kroner til en midlertidig insentivordning som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre forbedringstiltak som reduserer ventetider. Høsten 2020 ble det opprettet 100 midlertidige LIS1-stillinger som følge av økt behov for leger knyttet til håndtering av virusutbruddet. Stillingene foreslås videreført i 2021 med 128,5 millioner kroner.

Pandemien medfører usikkerhet i den globale forsyningskjeden for legemidler. For å trygge legemiddelforsyningen i Norge foreslår regjeringen å bevilge 1100 millioner kroner til beredskapslagring av legemidler i 2021. Oppbyggingen startet i mars 2020, og gjennomføres i hovedsak gjennom avtaler med legemiddelgrossister. Lagrene dekker kritiske legemidler til bruk i både primær- og spesialisthelsetjenesten, samt legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19-pasienter.

Regjeringen foreslår å styrke både Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets beredskapsarbeid med henholdsvis 90,6 og 94,1 millioner kroner. I forslaget ligger det at Helsedirektoratet skal sørge for bedre og daglige registerdata for smitteovervåkning, utvikling av et beredskapsregister for krisehåndtering, og informasjonskampanjer rettet mot befolkningen og helsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal blant annet skal dekke oppgradering av Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) for å sikre elektronisk registrering og deling av vaksinasjonsstatus, en ny smittesporingsapp til mobil og tett overvåkning av situasjonen.

For å opprettholde testkapasiteten ved ulike grenseoverganger foreslår regjeringen at det bevilges 650 millioner kroner til 21 teststasjoner ved ulike grenseoverganger, slik som Gardermoen, Flesland og Sør-Varanger.

Regjeringen foreslår også 46 millioner kroner til utvidelse av Nasjonalt smittesporingsteam, som blant annet bistår kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19. Midlene dekker om lag 50 årsverk.

Frikortordningen blir samlet

Regjeringen foreslår å forenkle frikortordningen, og vil innføre å slå sammen egenandelstaket på frikort 1 og 2 i helsetjenestene.

Fra nyttår skal et nytt, felles egenandelstak på 3.183 kroner innføres. Endringen kan bety lavere utgifter for pasienter som i dag bruker begge frikortene, men høyere for pasienter som kun benytter seg av ett av dem.

188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1.453 kroner i året, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.

I dag er det to egenandelstak, kalt egenandelstak 1 og 2. For å skjerme de pasientene og brukerne som har høyest utgifter til helse slås egenandelstak 1 og 2 sammen. Dette vil føre til at de 188 000 pasientene i Norge som i dag betaler de høyeste egenandelene, vil spare 1453 kroner i året, og raskere få gratis helsetjenester.