FrP får ikke flertall i Stortinget for å avvikle Beslutningsforum - men enighet om behov for reform

Det er klart etter at Stortingets Helse- og omsorgskmite på fredag la frem sin innstilling til representantforslaget om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter

- Jeg er veldig skuffet for at vi ikke får flertallet med oss på denne reformen, sier FrPs helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud til HealthTalk. Sammen med Frp-leder Sylvi Listhaug og partikollegaene Hans Andreas Limi og Morten Wold fremmet han i begynnelsen av april et representantforslag til Stortinget, som blant annet foreslo at Beslutningsforum blir kraftig endret. Beslutningsforum bestemmer hvilke nye legemidler som skal tas i bruk i sykehusene.

Frp foreslo at Norge går i retning av den danske godkjenningsmodellen, der beslutningene fattes av et mye bredere sammensatt organ som heter Medicinrådet. Hadde det blitt flertall for forslaget ville Beslutningsforum for nye metoder blitt avviklet i den form det har i dag.

Hoksrud mener at det i Norge tar vesentlig lengre tid å ta i bruk innovative sykehuslegemidler enn i andre sammenlignbare land og at pris og økonomi tillegges for stor vekt i godkjenningsprosessen.

Må lytte til pasientgrupper og fagfolk i langt større

- I dag er det slik at det er de fire direktørene for de regionale helseforetakene som bestemmer om pasientene skal få tilgang til nye moderne legemidler. Det er på mange måte som å la bukken passe havresekken, fordi de samme direktørene også sitter med et ansvar for at sykehusbudsjettene skal gå i hop. Men dette dreier seg om mennesker, om medisiner man trenger for å overleve, det handler om liv eller død for mange mennesker og da mener jeg at de andre partiene på Stortinget burde gått inn for våre forslag, sier Hoksrud. Han mener at pasientgrupper og fagfolk i langt større grad bør lyttes til og være med på avgjørelsene om nye medisiner i Norge skal godkjennes.

Trenger ikke flere utredninger og meldinger

I forrige uke fikk helseministeren en statusrapport på arbeidet med å reformere Nye metoder av direktørene i de fire regionale helseforetakene. Direktørene vil blant annet effektivisere metodevurderingene i Legemiddelverket og øke involveringen av klinikere og brukere. Men Hoksrud sier at dette ikke er nok. - Jeg mener dette ikke kommer til å løse problemet. Vi må se på en helt ny måte å organisere Beslutningsforum for nye metoder - i tråd med vårt representantforslag.

Nå som representantforslaget ikke får flertall, ligger initiativet hos regjeringen, og Hoksrud håper og tror regjeringen vil ta noen tydelige grep.

- Helseministeren er nødt til å komme etter. Jeg kan se at regjeringspartiene ikke ønsket å stemme for et representantforslag fra opposisjonen, regjeringen ønsker selv å komme med forslagene og få flertall for disse i Stortinget. Hvem som kommer med forslagene er til syvende og sist ikke så viktig for meg. For meg handler det først og fremst om å hjelpe de menneskene som trenger medisin nå. Men vi trenger ikke flere utredninger og meldinger i denne saken. Nå trenger vi handling - og det er bakgrunnen for vårt representantforslag, sier Bård Hoksrud.

Kreforeningen tror på bedring

Generalsekretæren i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross er ikke overrasket over at representantforslaget fra FrP ikke fikk flertall, men er glad for at det er politisk engasjement i denne saken.

- Det må tas grep for at systemet for nye metoder skal bli bedre. Selv om forslaget ikke fikk flertall, er dét partiene i Helse- og omsorgskommiteen skriver i stortingsinnstillingen interessant lesning. Vi ser blant annet at alle stortingspartiene uttrykker i innstillingen at legemidler må innføres raskere, så det er mye å jobbe med her fremover. Jeg opplever også at departementet er på ballen, sier Stenstadvold Ross.

Saken kommer opp til debatt og votering i Stortinget 9. juni. Da er det duket for den første debatten i nasjonalsforsamlingen om Beslutningforum for nye metoder siden desember 2019 da det ble flertall i Stortinget for å lovfeste Beslutningsforum.

Hoksrud sier til HealthTalk at bakgrunnen for at de fire stortingsrepresentantene utarbeidet representantforslaget er at Norge har vesentlig lengre behandlingstid på innføring av sykehuslegemidler enn andre sammenlignbare land.

- Norge bruker over dobbelt så lang tid på å godkjenne medisiner enn Danmark. I representantforslaget viser de fire FrP-politikerne til at det i Danmark «i gjennomsnitt tar 176 dager før legemidler er innført, i Norge tar det 414 dager. Tid er en ressurs mange med alvorlige diagnoser ikke har. For enkelte kreftsykdommer er nå Norge det landet i Vest-Europa med dårligst tilgang til nye medisiner for vanlige folk».

FrP mener dessuten at pris og økonomi tillegges for stor vekt i godkjenningsprosessene. - Jeg mener det er uakseptabelt at land med vesentlig svakere økonomi enn Norge godkjenner nye medisiner, mens Norge avslår de samme medisinene på bakgrunn av pris. Han forteller at norske myndigheters betalingsvillighet for et kvalitetsjustert leveår, som brukes i vurderingene av om et legemiddel er kostnadseffektivt, må økes betraktelig og være på nivå med sammenlignbare land.

Komiteen har avholdt skriftlig høring, og har mottatt 22 innspill. 17 av innspillene kommer fra ulike brukerorganisasjoner, mens de øvrige fem innspillene har kommet fra ulike legemiddelselskaper. Komiteen skriver inn innstillingen at den merker seg at høringsinnspillene peker på behovet for å følge opp evalueringen av Nye metoder, samt en bekymring for at systemet bruker for lang tid på saksbehandling og manglende åpenhet i prosessene. Videre merker komiteen seg at flere av høringsinnspillene støtter intensjonen i flere av forslagene.