Politikk

En av Bent Høies og Høyres helsepolitiske storsatsinger - Fritt behandlingsvalg - har ikke innfridd. Et viktig mål med fritt behandlingsvalg var reduserte ventetider i helsevesenet. Det har stort sett ikke skjedd, ifølge ekspertrapport

Evaluering av Fritt behandlingsvalg – har i liten grad redusert ventetidene

Evalueringen av Fritt behandlingsvalg viser at pasientene som benytter seg av ordningen har kortere ventetid enn pasienter som får tilsvarende behandling i offentlige sykehus. Knappe 60.000 pasienter har brukt ordningen siden 2015. Siden få pasienter har benyttet seg av ordningen finner forskerne at fritt behandlingsvalg i liten grad har bidratt til å redusere den gjennomsnittlige ventetiden i sykehusene.

Hans Anderssen
Publisert

- Evalueringen av fritt behandlingsvalg viser at de som har benyttet seg av ordningen har fått kortere ventetider, og at fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet og mangfold. Det slås fast at dette oppleves som svært viktig for noen pasienter, særlig innen psykisk helse, rusbehandling og rehabilitering, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Du kan lese evalueringen her.

Fritt behandlingsvalg-ordningen ble innført i 2015. Gjennom ordningen får private leverandører som tilfredsstiller bestemte krav mulighet til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Evalueringen belyser hvorvidt fritt behandlingsvalg bidrar til å realisere de sentrale målene om reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og mer effektive sykehus. Evalueringsrapporten er utarbeidet av forskere fra Universitet i Oslo og NORCE.

- Selv om fritt behandlingsvalg er benyttet av nesten 60 000 mennesker utgjør dette en liten andel av det totale antallet pasientbehandlinger i helsetjenesten. Derfor har ordningen hittil redusert den gjennomsnittlige ventetiden i liten grad. Så kan det hende at vi ser sterkere effekter hvis ordningen får virke i noen år til, sier Høie.

Samtidig viser evalueringen at det er forbedringspotensial knyttet til å forenkle prosessen med å velge behandlingssted og å gi bedre informasjon om pasientens rettigheter.

- Vi er klar over at mange pasienter og helsepersonell har manglende kjennskap til fritt behandlingsvalg. Vi har tidligere gitt oppdrag til Helsedirektoratet og helseregionene om å gjennomføre informasjonstiltak for å øke kunnskapen om ordningen. Evalueringen dokumenterer dessverre også at enkelte pasienter på ulike måter blir forhindret fra å bruke retten til fritt behandlingsvalg. Mange blir ikke informert om ordningen. Dette er alvorlig, siden fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet, sier Høie.

– Målet med fritt behandlingsvalg er å bidra til økt valgfrihet for pasientene og kortere ventetider. Bruken av ordningen har økt betydelig hvert år, og de positive effektene kan derfor forsterkes hvis ordningen får virke lengre. Funnene fra evalueringen viser samtidig at vi bør gjøre det enklere for pasienten å benytte seg av rettigheten. Evalueringen gir oss viktig kunnskap om hvordan ordningen kan videreutvikles, og vi vil nå vurdere hvordan anbefalingene i rapporten skal følges opp avslutter Høie.

Evalueringens hovedkonklusjoner

  • Fritt behandlingsvalg (FBV) har i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus. En forklaring er at bruken av FBV så langt har vært relativt begrenset og at HF-ene i liten grad har opplevd at drift og behandlingstilbud påvirkes. Konklusjonen må modifiseres der hvor HELFO-godkjente leverandører er etablert i nær geografisk tilknytning til offentlig institusjoner.
  • FBV har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. Dette økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern (PH), tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling (TSB) og rehabilitering.
  • Valgfriheten som følger med FBV, oppleves som svært viktig for noen pasienter. Andre pasienter ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til retten til FBV. Henvisere informerer ikke konsekvent pasienter om denne retten, og noen motarbeider pasientens ønsker. Valgfriheten er derfor mer tilgjengelig for pasienter med kapasitet til å manøvrere seg gjennom systemet. Dette støttes av at personer med høy sosioøkonomisk status i større grad velger seg til HELFO-godkjente institusjoner.
  • HELFOs forvaltningsoppgaver har blitt mer omfattende og kompliserte som følge av at det i hovedsak er aktører utenfor avtalesystemet som har søkt om å bli HELFO godkjent.
  • De fleste pasientene får sin henvisning vurdert innen fristen og for de fleste pasientene starter pasientforløpet innen frist for oppstart av behandling. For de fleste pasientene gis fristene til en reell start på pasientforløpet. • Personer med lavere sosioøkonomisk status er overrepresentert blant dem som opplever fristbrudd.
politikk helse
Powered by Labrador CMS