VIDEOPODCAST:
USA vil betale mindre for legemidler - hvorfor er det viktig for Norge?
Medicare - USAs statlige helseforsikring for eldre - har begynt å forhandle om priser på reseptbelagte legemidler direkte med legemiddelselskapene. – Det vil bety innsparinger på mange milliarder dollar i årene som kommer, og vil få konsekvenser også i Europa og Norge.
Det sier redaktør Hans Anderssen som sammen med journalist Lars Brock Nilsen diskuterer konsekvensene av at Medicare nå for første gang skal forhandle priser på reseptbelagte legemidler direkte med legemiddelselskapene. Du kan lytte til podcasten her:
Annonse kun for helsepersonell
Gratispassasjer
Det starter ganske forsiktig med 10 legemidler som Medicare og industrien skal starte forhandlinger om, men politikken markerer starten på en fundamental endring i legemiddelindustriens inntektsmodell. Deres globale virksomhet avhenger av høye legemiddelpriser i USA, spesielt innen Medicare, som betjener en stor andel av USAs syke innbyggere. En analyse av den uavhengige amerikanske tenketanken Rand Corporation slår fast at legemiddelprisene i USA i er 2,5 ganger høyere enn i andre vestlige land - for originallegemidler er prisene 3,5 ganger høyere.
Medicare
Type: Offentlig helseforsikring i USA.
Etablert: 1965 av president Lyndon B. Johnson.
Målgruppe: Primært personer over 65 år, samt noen yngre individer med spesielle sykdommer eller tilstander.
Dekning:
- Medicare Part A: Dekker sykehusinnleggelse og enkelte former for stell i hjemmet.
- Medicare Part B: Dekker legebesøk, poliklinisk behandling og noen forebyggende tjenester.
- Medicare Part C: Også kjent som Medicare Advantage, kombinerer Part A og B, og tilbys av private forsikringsselskaper godkjent av Medicare.
- Medicare Part D: Gir reseptbelagt legemiddeldekning. Det er denne delen som nå utsettes for prisforhandlinger
I 2021 sto Medicare for 21% av de totale nasjonale helseutgiftene
Finansiering: Finansieringen av Medicare, som totalt beløp seg til 888 milliarder dollar i 2021, kommer hovedsakelig fra generelle inntekter (46%), inntekter fra inntektsskatt (34%) og premier betalt av mottakere (15%). Kilde: KFF (the Kaiser Family Foundation)
– USA er et stort marked, og det er et marked hvor prisene er høye. Denne virkeligheten har formet legemiddelindustriens globale strategi. De fleste legemiddelprodusenter strukturerer sin virksomhet hovedsakelig rundt det amerikanske markedet, hvor de er garantert å hente en stor del av sine overskudd. Det har også gjort at industrien kan akseptere lavere priser her i Europa og Norge. På sett og vis er velferdsstatene i Europa gratispassasjerer på USA, sier Hans Anderssen.
Annonse kun for helsepersonell
Tar mindre risiko
Men når prisene går ned i USA vil også overskuddet reduseres, og det kommer til å få betydning for industriens risikovillighet til å utvikle nye innovative legemidler. Prisen på å utvikle et legemiddel er om lag 1,3 milliarder dollar, og med en mer slunken kasse kan strømmen av nye viktige medisiner ikke minst for sjeldne sykdommer reduseres, sier Anderssen.
Dette er de 10 første legemidlene som prisforhandles
Eliquis, Forebygge slag og blodpropp (BMS og Pfizer)
Xarelto, Forebygge slag og blodpropp (Johnson & Johnson)
Jardiance, Diabetes og hjertesvikt (Boehringer Ingelheim og Eli Lilly)
Forxiga, Diabetes, hjertesvikt og kronisk nyresykdom (AstraZeneca)
Januvia, diabetes (Merck)
Entresto, hjertesvikt (Novartis)
Enbrel, Revmatisme og en rekke andre autoimmune sykdommer (Amgen)
Imbruvica, Blodkreft (AbbVie og Johnson & Johnson)
Stelara, Crohn’s sykdom (Johnson & Johnson)
10. Fiasp og NovoLog: Insulinprodukter for diabetes (Novo Nordisk)
Lavere lønnsomhet for legemiddelindustrien er derfor ikke noen god nyhet for pasientene, og heller ikke for datterselskapene her i Norge. Når inntektene og overskuddet går ned vil toppledelsen i USA lete etter steder de kan kutte kostnader og det skal ikke mye fantasi til for å slutte at det kommer til å ramme de norske datterselskapene i form av nedbemanninger og mindre fokus på industrifinansierte pasientstudier, sier Anderssen.
Når USA nyser, blir Europa forkjølet, så dette er også dårlig nytt for oppstartsselskaper som Nykode og Ultimovacs. Når fortjenesten til de store legemiddelselskapene reduseres i USA, kan det påvirke investorers villighet til å investere, og svekke legemiddelindustriens interesse for å investere i tidligfase-selskaper som står bak utviklingen av mange nye legemidler, sier Anderssen.
Annonse kun for helsepersonell
Klør i fingrene
Den norske velferdsstaten er kronisk underfinansiert og klarer å holde seg flytende takket være at den hvert år tilføres 250 milliarder kroner fra Oljefondet. Nå leter regjeringen med lys og lykter etter steder de kan få flere inntekter - som fra lakseskatten - og lavere kostnader. – Jeg vil tro at regjeringen og byråkrater i Finansdepartementet ser med interesse på det Joe Biden gjør. Vi må jo huske på at Norge bare forhandler pris på sykehuslegemidler. Her oppnår Sykehusinnkjøp en rabatt på gjennomsnittlig 40 prosent. Men i den andre delen av markedet - som er legemidler som skrives ut av fastlegene og finansieres via blåreseptordningen – er det med et lite unntak ikke prisforhandlinger, sier han.
Siden 1. januar har det pågått et forsøksprosjekt der det er priskonkurranse på avanserte kolesterolsenkere (PCSK9-hemmere). Jeg forventer at regjeringens interesse for å utvide denne ordningen til legemidler som SGLT2-hemmere og avansert migrenebehandling med CGRP-hemmer vil øke når de nå ser hva som skjer i USA, sier Hans Anderssen.
