LMI-sjefen: Åpne priser vil gi pasientene dårligere tilgang på medisiner

Debatten om konfidensielle versus åpne priser på legemidler som Staten Norge kjøper inn fra legemiddelselskapene, har lenge ligget i dvale. Men nylig vekket uttalelser fra Christian Gillhuus-Moe, sjefen i Farmastat, debatten i live igjen. 

Farmastat-sjefen påpekte at selskapets statistikker er «oppblåste» ettersom de ikke tar hensyn til de betydelige rabattene som industrien gir, og dermed viser høyere priser enn hva som faktisk er tilfellet.

Apotekforeningen foreslo i en artikkel i HealthTalk tidligere denne uken at legemiddelpriser med rabatter burde kunne offentliggjøres ett til to år etter anbudsperioden. 

– Myndighetenes argument er at det er bedre å få hemmelige priser og billigere legemidler enn å ikke få billigere legemidler i det hele tatt. Men det strider etter min mening mot samfunnets behov for å forstå hva vi bruker penger på, sa administrerende direktør Per T. Lund.

– Ikke like lave priser som i dag

Det behovet bør ikke trumfe behovet for tilgang på medisiner, kontrer LMI-direktør Leif Rune Skymoen. Han sier til HealthTalk at de mener Apotekforeningens forslag er uklokt. 

– Norske pasienter må allerede i dag vente lenger på de nyeste medisinene enn pasienter i de aller fleste andre europeiske land. Dersom Norge krever åpne priser, så vil ikke firmaene kunne tilby like lave priser som i dag, av hensyn til virksomhet i andre land. Da vil Norge eventuelt måtte vente enda lenger på nye behandlinger, sier Skymoen til HealthTalk.

Han bemerker at Norge kun har 5,5 millioner innbyggere, og at landet således er en veldig liten del av det globale legemiddelmarkedet.

– De fem største landene i Europa alene har til sammen over 300 millioner innbyggere. Selskapene vil ikke kunne risikere forhandlingene i de store landene bare for å imøtekomme et ønske om åpne priser i Norge. 

Skymoen ønsker også å presisere at det i dag er åpenhet om hvor mye samfunnet bruker på legemidler i Norge, helt ned på det enkelte terapiområde.

Standard i alle bransjer

Et annet poeng fra LMI-sjefen er at konfidensialitet på enhetspriser er standard når det gjelder offentlige anskaffelser og anbud i alle sektorer.

– Hvorfor tror du det da er såpass mye debatt rundt åpne priser på legemiddelområdet, og ikke på andre områder?

– Jeg vet ikke om vi har den samme diskusjonen på andre samfunnsområder. Men vi må huske på at disse mekanismene er satt på plass nettopp for å sikre konkurranse, og gi en mulighet for å sikre lavest mulig pris der pris er det viktigste kriteriet, sier Skymoen. 

Han er også klar på at det var Stortinget som vedtok konfidensielle legemiddelpriser.

– Den gangen advarte Konkurransetilsynet mot åpne priser, og viste til eksempler i andre sektorer der åpne priser førte til høyere priser. 

Skymoen mener myndighetene gjennom flere år har bygget opp et stadig mer profesjonalisert apparat for å forhandle priser.

– Og vi får høre fra selskapene våre at det gis store rabatter i Norge. Forhandlingene er et system som gir store besparelser for det norske samfunnet. Men her må norske myndigheter opptre ansvarlig, og ikke sette pasientenes tilgang til medisiner i fare, sier han.

Kritiske til forpliktelser i anbud 

– Hva er ditt syn på åpne priser i enkelttilfeller der saken gjelder generiske eller biotilsvarende legemidler?

– På produkter der det er etablert generisk konkurranse, er situasjonen en annen. Det vi dog er skeptiske til er at selskapene, ved å gi en pris i et anbud, må forplikte seg til at prisene kan bli gjort åpne. Vi er redde for den usikkerheten det gir, og det åpner for en tolkning lenger frem i tid som selskapene ikke har kontroll over. 

Skymoen påpeker avslutningsvis at det viktigste er hensynet til at pasienter i Norge får tilgang på nye legemidler. 

– Samtidig ønsker ikke vi fra et industriperspektiv at Norge skal gjøre det vanskeligere å samarbeide med internasjonal industri. Men det viktigste argumentet er likevel at åpne priser vil kunne gå utover tilgang, avslutter Skymoen.