Langtidsdata på utprøvende MS-medisin: – Knyttet stor spenning til BTK-hemmere

ECTRIMS: Evobrutinib er en såkalt høyselektiv, sentralnervesystem-penetrerende, oral Brutons kinasehemmer (BTK-hemmer). Ifølge en pressemelding fra selskapet er dette den lengste oppfølgingen av en BTK-hemmer mot MS noensinne.

Lavt antall tilbakefall

Femårsdataene fra den åpne utvidelsesdelen av fase 2-studien demonstrerte at pasientene med relapserende (tilbakevendende) MS (RMS), som ble behandlet med evobrutinib, fortsatte å ha lav årlig tilbakefallsrate (ARR). I tillegg viste en høy andel av pasientene ingen tegn på klinisk forverring. 

Ytterligere pasientrapporterte data fra studien viste statistisk signifikant og klinisk meningsfull forbedring på mental helse og vitalitet (livsglede). Dette er faktorer som er tett knyttet opp til fatigue (utmattelse). 

Spent på BTK-hemmernes inntog

Marton König, overlege (PhD) ved Oslo universitetssykehus, deltok på årets ECTRIMS-kongress i Milano, og fikk med seg studien. Han er positiv til dataene.

– Kan dette være en lovende fremtidig behandling for denne pasientpopulasjonen, og hva skiller denne fra standardbehandling for denne pasientpopulasjonen i dag?

– Det er knyttet stor spenning til BTK-inhibitorer, da de har evnen til å påvirke aktivering av både mikroglia og B-cellenes funksjon. I tillegg krysser disse medikamentene blod-hjernebarrieren og har dermed også en mulighet til å påvirke inflammasjon direkte i sentralnervesystemet, sier König.

Han legger også til at legene er veldig spent på om medikamentet kommer til å kunne brukes for å motvirke kronisk aktiv sykdom.

– Men det er fortsatt uviss om medikamentet blir «potent nok» alene, eller om den bør/kan brukes i kombinasjon, ikke nødvendigvis samtidig, men sekvensielt, med andre medikamenter, for eksempel anti-CD20 monoklonale antistoffer.

De viktigste dataene

König viser til at medikamentet, gitt i dosen 75 milligram (mg) x 2, viste en rask effekt innen uke 12 på nye, kontrastladende lesjoner, sammenlignet med placebo (94.2 prosent sammenlignet med placebo). 

– Effekten vedvarte til uke 192. Kjernestudiens primære endepunkt var reduksjon i totalt – kumulativ - antall kontrastladende lesjoner mellom uke 12-24, forklarer König til HealthTalk. 

Han påpeker også at andelen pasienter uten såkalt radiologisk progresjon, uten kontrastladede lesjoner, var høyere ved dosering to ganger daglig enn ved én gang daglig. 

– I oppfølgingsstudien (OLE, open label extension), var antall kontrastladede lesjoner vedvarende lav. Det ble også registrert lav årlig attakkrate over 5 år. 9 av 10 pasienter i studien hadde ingen holdepunkt for klinisk forverring, noe som støttet doseregimet. Det forekom ingen nye typer bivirkninger i studien sammenlignet med kjernestudien.

Slik ble studien gjennomført

I den 48 uker lange, dobbeltblindede perioden av fase 2-studien ble de 267 pasientene randomisert til å motta enten placebo (byttet til evobrutinib 25mg én gang daglig etter uke 24), evobrutinib (25mg, 75 mg eller 75 mg to ganger daglig) eller åpen referansebehandling med dimetyl fumarat). 

164 av de 267 pasientene som mottok evobrutinib ble med videre i den åpne utvidelsen av fase 2-studien. Der fikk de evobrutinib 75 mg én gang daglig før de byttet til 75 mg to ganger daglig. 

Av de 164 pasientene som fikk evobrutinib og som deltok i den åpne utvidelsen av studien, nådde 124 av disse pasientene (75,6 prosent) uke 240. I den dobbeltblindede studieperioden ble den laveste ARR-en observert hos pasienter som fikk evobrutinib 75 mg to ganger daglig. Under den åpne utvidelsedelen av studien var samlet ARR lavere etter bytte til evobrutinib 75 mg to ganger daglig versus 75 mg én gang daglig.

Totalt sett indikerer resultatene fra studien ifølge forskerne vedlikeholdt fordel av langtidsbehandling med evobrutinib 75 mg to ganger daglig. Videre konkluderer de med at fordelen av behandling med evobrutinib over mer enn fem år demonstreres med fortsatte lav tilbakefallsrater og høy andel av pasientene uten klinisk forverring. Forskerne understreker blant annet at 9 av 10 pasienter vedlikeholdt det som kalles Ingen bevis på klinisk forvewrring (NEcW).

Marton König oppgir å ikke ha noen relevante interessekonflikter, men sier han mottar postdoktorstipend fra Helse Sør-Øst og har tidligere har mottatt forelesningshonorar fra Novartis, Biogen, Merck og Sanofi.