Derfor tror LMI selskapene kan være skeptiske til nordiske prisforhandlinger

Nylig ble det kjent at de fire organisasjonene for innkjøp av medisiner i Norge, Sverige, Island og Danmark har laget felles retningslinjer for hvordan de skal forhandle om priser på nye medisiner sammen. Blant annet skal legemiddelselskapene fra nå av kun ha én kontaktperson for alle landene de forhandler med.

Styrker nordiske prisforhandlinger på medisiner- vil ha mer interesse fra industrien

Iselin Dahlen Syversen, avdelingsleder Nye Metoder i Sykehusinnkjøp, uttalte til HealthTalk at hun savner mer interesse og engasjement fra legemiddelselskapene for å delta i denne typen prisforhandlinger.

– Dessverre er selskapene fortsatt litt tilbakeholdne til å gå inn i denne typen samarbeid, sa hun.

– Forutsigbarhet for selskapene

Katrine Bryne, seniorrådgiver i LMI, peker på at det er konkrete grunner til at legemiddelselskapenes engasjement for fellesnordiske prisforhandlinger ikke er større enn det er. Men før hun går inn på årsakene (les lenger ned i saken), gir hun skryt til innkjøperne for arbeidet de gjør med å tydeliggjøre hvordan forhandlingene gjennomføres.

– LMI synes det er positivt at Nordisk legemiddelforum legger opp til at det skal være enkelt for de som ønsker å inngå i nordiske prisforhandlinger, gjennom at det legges opp til én kontaktperson og at det er transparens rundt kriteriene som legges til grunn. Det er viktig med tanke på forutsigbarhet for selskapene, skriver Bryne i en e-post til HealthTalk.

Hun uttaler også at LMI er positive til tiltak som kan gi pasienter både bedre og raskere tilgang til nye innovasjoner.

– Vi ser for eksempel at innenfor avanserte terapier, hvor det er et svært begrenset pasientgrunnlag og kanskje kun ett behandlingssenter i Norden, kan dette være hensiktsmessig.

Ønsker å vite hva verdien er for selskapene

– Dahlen Syversen kommenterer at en del av selskapene fortsatt er litt tilbakeholdne til å bli med i denne typen forhandlinger. Hva er LMIs kommentar til dette, og hva kan være årsaken til en slik tilbakeholdenhet?

– Jeg mener det er viktig å synliggjøre helt konkret hva som kan være merverdien for legemiddelselskapene ved å inngå i et nordisk løp, som for eksempel tydelige tidslinjer for saksbehandling - som opprettholdes. Det kan bidra til å gi selskapene bedre forutsigbarhet og være et insentiv, kommenterer seniorrådgiveren, og legger til at det fremover også vil være viktig å vise til suksesshistorier hvor begge parter har opplevd at samarbeidet har gitt merverdi.

Mener FINOSE-samarbeid ikke var optimalt

Bryne trekker frem et konkret eksempel på et annet nordisk samarbeid som de mener ikke har fungert optimalt, og som kan gjøre at selskapene er tilbakeholdne.

FINOSE er et samarbeid om metodevurderinger mellom Norge, Sverige og Finland siden 2018, og nå nylig også med Danmark. Ett av målene med samarbeidet er at saksbehandlingen skal gjennomføres innen 90 dager, noe som er vesentlig kortere enn det som er gjeldende for nasjonale saksbehandlinger.

– Når FINOSE-samarbeidet skulle evalueres, viste evalueringen at målet om 90 dager ikke var oppnådd, og at saksbehandlingstiden hadde vært lik som for nasjonale prosesser, poengterer Bryne.

– Hvordan ser LMI på fellesnordiske forhandlinger versus forhandlinger med de enkelte landene?

– Fellesnordiske forhandlinger kan være ett av flere innkjøpsverktøy som er viktige for å sikre pasienter bred og rask tilgang. Det er flere ulikheter mellom landene som kan gjøre felles forhandlinger utfordrende, som for eksempel ulik metodikk som brukes i helseøkonomiske analyser, ulik standardbehandling og klinisk praksis mellom landene, samt ulik betalingsvillighet, skriver Bryne.

Kan fungere for noen typer selskap

Hun mener overordnet at det vil være viktig for industrien at det er klarhet og forutsigbarhet i prosessene i fellesnordiske forhandlinger, og at det er et tydelig rammeverk, at konfidensialitet ivaretas og ikke minst hva som vil være merverdien for alle parter.

– Så det vil være avhengig av terapiområde, produkt, selskap og pasientgrunnlag om det har en merverdi å inngå i fellesnordiske forhandlinger eller å kjøre prosessen i hvert enkelt land.

Et eksempel kan være selskaper som kun har en liten eller ingen representasjon i Norden; da kan fellesnordiske forhandlinger være et ressursbesparende verktøy, som kan muliggjøre bred og rask tilgang til alle pasienter i Norden, sier LMI-rådgiveren.

Samtidig er hun klar på at LMI også ser at det blir mer samarbeid på tvers av landene. Ett av disse store og viktige samarbeidene er den nye HTA-forordningen i EU, hvor landene i Europa skal samarbeide om medisinske metodevurderinger.

– Samarbeidet mellom de europeiske landene gjelder vurdering av relativ effekt, og hvert enkelt land vil fortsatt kunne gjøre egne helseøkonomiske analyser for å avgjøre om legemiddelet skal innføres og finansieres, sier hun.

Forbereder seg til nye regler

Det arbeides nå med å implementere den nye forordningen og gå opp samarbeidet på metodikk og prosess, ettersom den skal gjelde for alle nye kreftlegemidler og avanserte terapier fra januar 2025. Deretter vil den gradvis utvides til å gjelde legemidler til sjeldne sykdommer i 2028 og til slutt for samtlige legemidler.

– Leverandørene er for fullt i gang med forberedelser for å sikre en god implementering og vi er avhengig av god dialog med norske myndigheter og beslutningstakere for å sikre at vi lykkes med å oppnå målet som er raskere tilgang til nye innovasjoner for pasientene.