Danmarks første kvantedatamaskin skal utvikle nye typer legemidler
Danske forskere skal i de neste 12 årene utvikle landets første kvantedatamaskin. Den skal bidra til å utvikle nye legemidler og gi nye innsikter i klimaforandringer, som det ikke er mulig å få til med dagens datamaskiner.
En kvantedatamaskin kan utføre beregninger tre millioner ganger raskere enn dagens datamaskiner.
Prosjektet er muliggjort gjennom en bevilgning fra Novo Nordisk Fonden på drøye 2 milliarder kroner. Med disse pengene skal forskere på Niels Bohr Instituttet på Københavns Universitetet arbeide for å realisere det som teknologi-gigantene og stormaktene ennå ikke har lykkes med - å bygge en fungerende kvantedatamaskin.
Det fremgår af en pressemelding fra Københavns Universitet og Novo Nordisk fonden som står bak legemiddelselskapet Novo Nordisk.
Kvantedatamaskinen som etter planen skal stå klar i 2034, skal blant annet brukes til å utvikle nye typer legemidler. Det opplyser Lene Oddershede, som står i spissen for Novo Nordisk Fondens avdeling for naturvitenskapelig og teknisk forskning.
Persontilpasset medisin
- Innenfor life science kan vi for eksempel fremskynde utviklingen innen persontilpasset medisin ved å la kvantedatamaskinen bearbeide de enorme datamengdene som er tilgjengelige om det menneskelige genom og våre sykdommer, sier hun.
- Årsaken til at kvantedatamaskiner kan utgjøre en spesiell forskjell her er fordi naturen er full av kvantemekaniske systemer som vi foreløpig ikke er i stand til å forstå, men som en kvantedatamaskin vil være spesielt godt egnet til å løse, sier hun. I kvanteprogrammet skal fysikere og ingeniører til daglig jobbe tett med forskere fra life science-feltet.
Teknologiutviklingen vil bli styrt av konkrete biologiske eksperimenter og problemer, og denne tette tverrfagligheten er et avgjørende suksessparameter, sier Oddershede.
I tillegg til nye typer legemidler skal superdatamaskinen gjøre beregninger innen klima og miljø for å skape nye innsikter i klimaforandringene.
Mest lest
Som en månelanding
Utviklingen av datamaskinen skal finne sted på Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet, hvor professor Peter Krogstrup Jeppesen står i spissen for programmet.
Det er ifølge professoren en utfordring på nivå med en månelanding.
- Utfordringen ve å utvikle en anvendbar kvantedatamaskin er enorm og minner på endel områder om utfordringen ved månelandingsprogrammet på 60-tallet.
- Men vi er ambisiøse og satser på at vi i kan klare å utvikle en datamaskin som kan løse komplekse problemer som klassiske datamaskiner ikke kan, sier Peter Krogstrup Jeppesen.
Niels Bohr Instituttet er også utvalgt til å huse et senter for kvanteteknologi, som forsvarsalliansen Nato har besluttet å etablere.
I følge en rapport fra konsulentselskapet McKinsey, kan kvantedatabehandling være spesielt nyttig i legemiddelutvikling, særlig for identifisering av nye sykdomsmål og molekyler som kan binde seg til dem.
“Exact methods are computationally intractable for standard computers, and approximate methods are often not sufficiently accurate when interactions on the atomic level are critical, as is the case for many compounds. Theoretically, quantum computers have the capacity to efficiently simulate the complete problem, including interactions on the atomic level”, skriver McKinsey i rapporten fra 2021.
