– Det er en stor ære å bli valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi. Men dette er først og fremst et teamarbeid, sier Helland, som særlig trekker frem det gode nasjonale samarbeidet både innen lungekreftspesifikk forskning og innen presisjonsmedisin, og et veldig godt team på Oslo Universitetssykehus.
Foto: HealthTalk
Åslaug Helland valgt inn i vitenskapsakademi: – En anerkjennelse
– Det er en stor ære å bli valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi, og det er med takknemlighet og stor glede at jeg takker ja til å bli medlem. Jeg ser det som en anerkjennelse av hele kreftmiljøet som jeg samarbeider med. Sammen har vi fått til mye, sier Åslaug Helland til HealthTalk.
Helland er onkolog og leder dessuten forskningsgruppen «Translational studies on solid tumours» på Avdeling for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning på Oslo universitetssykehus (OUS). Hun er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og har siden 2019 vært forskningsleder på Kreftklinikken og ved OUS Kreftsenter. I 2022 gikk hun også på som direktør for MATRIX som er et nasjonalt forskningssenter for klinisk kreftbehandling.
Annonse kun for helsepersonell
Nå ser hun frem til å delta i og bidra til aktivitetene i Det Norske Videnskaps-Akademi. Helland vil formelt bli presentert og motta sitt diplom under en seremoni på DNVAs årsmøte 3. mai.
Svært høy terskel for innpass
Helland går inn i en eksklusiv forening der den akademiske terskelen er svært høy. I begynnelsen av 2023 hadde Akademiet totalt 946 medlemmer der 540 er i den matematisk-naturvitenskapelige klassen og 406 i klassen for humaniora og samfunnsvitenskap. For å bli valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi må man nomineres av minimum tre eksisterende medlemmer og minst halvparten av medlemmene i samme klasse må stemme på den nye kandidaten.
Annonse kun for helsepersonell
Det Norske Videnskaps-Akademi
DNVA ble grunnlagt i 1857 og er en uavhengig, nasjonal og tverrfaglig møteplass for fremragende norske og utenlandske forskere.
Akademiet skal støtte utviklingen av vitenskap i Norge og består av to klasser, den matematisk-naturvitenskapelige klassen og klassen for humaniora og samfunnsvitenskap.
Akademiet deler årlig ut flere priser, inkludert de prestisjetunge Kavli- og Abel-prisene.
Akademiet representerer norsk vitenskap ikke bare i Norge, men også vis-a-vis utenlandske akademier og internasjonale organisasjoner. En stor del av virksomheten forøvrig omfatter organisering av internasjonale møter og symposier på høyt vitenskapelig nivå. Akademiet arrangerer månedlige møter med faglige foredrag. Møtene er åpne for alle interesserte. Akademiet gir også ut vitenskapelige publikasjoner.
Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet så langt tilbake som i 1857, og er mest kjent for å dele ut Kavli- og Abel-prisene.
Medlemskapet befester Helland sin status som en svært anerkjent kliniker og forsker. Hennes kliniske og translasjonelle forskning har fått behørig internasjonal oppmerksomhet. Hun var tidlig ute med å forske på kreftgenetikk og molekylærmedisin.
– Min drivkraft og ambisjon er å etablere persontilpasset behandling som kan bedre prognosen til kreftpasientene, sier hun.
Mindre poliklinikk - mer kliniske studier
Annonse kun for helsepersonell
Hellands karriere kan kanskje best beskrives som en brobygger mellom klinikk og forskning:
– Det er svært givende å jobbe med pasienter i poliklinikk, men de siste årene har det blitt mindre tid til det og mer fokus på kliniske studier og ikke minst på å bygge opp et bedre behandlingstilbud med presisjonsmedisin til kreftpasienter over hele landet, sier hun.
De siste årene har Åslaug Helland vært svært sentral i oppbyggingen av et nasjonalt initiativ innen onkologisk presisjonsmedisin, og hun leder den nasjonale studien IMPRESS-Norway. Dette er en nasjonal studie der pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut godkjent presisjonsmedisin på nye indikasjoner basert på den molekylære profilen i kreftsvulsten.
– Det er hyggelig å få oppmerksomhet, men dette er først og fremst et teamarbeid, sier Helland, som særlig trekker frem det gode nasjonale samarbeidet både innen lungekreftspesifikk forskning og innen presisjonsmedisin, og et veldig godt team på OUS, sier hun.
