Sykehustalen 2024: Vil gi sykehusene mer penger og redusere ventetidene

Ventetidene skal ned, innsatsen på psykisk helse og rus skal forsterkes og det skal tas store grep i sykehusøkonomien framover. Det var hovedbudskapet da en engasjert helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i dag holdt sin årlige sykehustale. Kjerkol varslet samtidig grep som vil bli nærmere beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan som regjeringen legger fram om kort tid. Etter talen ble føringene for 2024 til de fire regionale helseforetakene lagt frem i et eget foretaksmøte.

Ikke mer effektiviseringskutt

Fra 2025 foreslår regjeringen å sette en stopp for effektiviseringskuttene som sykehusene har vært underlagt i 15 år. Dette sa Kjerkol da hun holdt den årlige sykehustalen i Bergen tirsdag.

Hvert år beregnes det hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkningen. Men sykehusene får i dag bare tildelt 80 prosent av kostnadene.

– Nå har vi kommet til et punkt hvor gevinsten må sies å være tatt ut og ikke virker like logisk lenger. Vi går inn for å avvikle kuttet og vil gi 100 prosent dekning for demografi, sa Kjerkol i talen. Du kan se talen til helseministeren her: 

– Vi går inn for å avvikle kuttet og vil gi 100 prosent dekning for demografi. Det vil kunne utgjøre om lag 500 millioner kroner i året, sa hun.

I tillegg skal vi øke rammefinansieringa sin andel, sånn at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringa, sa hun. 

Tilbake til gunstigere rentemodell

Rentemodellen som gjaldt for tilbakebetaling av lån til store og nødvendig investeringer ble endret i 2018. Modellen gir sykehusene store utgifter framover, som må dekkes inn ved å kutte i drift.

– Regjeringen vil gå inn for at rentemodellen som gjaldt fram til 2018 skal gjøres gjeldende for alle sykehusprosjekter. Over lånenes løpetid vil det bety flere milliarder kroner spart for sykehusene. Framtidige sykehusutbygginger vil også dra nytte av endringen. Dette er penger som ellers ville vært tatt fra driften, sa helse- og omsorgsministeren.

Lavere egenkapitalkrav

Sykehusutvalget pekte på at kravet til egenkapital på 30 prosent av kostnadsrammen for å gå i gang med investeringer er for høyt. Dette vil regjeringen nå følge opp:

– Vi legger til grunn at låneandelen i nye prosjekter kan utgjøre inntil 90 prosent av styringsrammen. Det betyr for eksempel at Mjøssykehuset vil kunne øke lånerammene med anslagsvis 800 millioner kroner, og da blir også sparingen til egenkapital tilsvarende mindre. Mindre må kuttes før man kan investere, sa Kjerkol, og oppsummerte med at sykehusene i mange år har møtt store generelle effektiviseringskrav og at investeringer i nye bygg har i for stor grad gått ut over drift og behandling, sier statsråden. – Nasjonal helse- og samhandlingsplan er dessverre litt forsinka, men her kommer vi til å foreslå store endringer i finansieringen av sykehusene våre. Og det er riktig at sykehusene får vite det i forbindelse med at dere får oppdraget og forventningene for året som kommer og av hensyn til planlegging for årene framover, sa Kjerkol i talen.

Hun understreket at vi ikke lenger kan forutsette at sykehusdrift er billigere enn det som er reelt.

– Medisinske fagområder er i stadig utvikling. Dere må alltid prioritere, og det vet jeg at dere gjør. Og for å ivareta pasientene våre må vi ha kontroll på fellesskapets ressurser, sa Kjerkol.

Psykisk helse og rus

Helseministeren sa at regjeringen fortsatt prioriterer psykisk helse og rus, barn, unge og de med sammensatte lidelser er prioriterte grupper.

– Pasienter som sliter med rusmiddelproblemer skal få et bedre behandlingstilbud. De skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester, og få mulighet til å medvirke i egen behandling. Det er et av mine hovedmål for 2024, sa helse- og omsorgsministeren.

For å følge opp regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse kommer det to nye krav til sykehusene:

• Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes

• Veksten i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene.

– Det er en klar forventning til sykehusene at psykisk helse skal prioriteres framover, understreket Kjerkol.

Ventetiden må ned 

Rask tilgang til helsetjenester innebærer at pasienter skal oppleve å få riktig behandling til rett tid i alle ledd i helsetjenesten.

– Da må ventetidene ned, sa helse- og omsorgsministeren.

De regionale helseforetakene må arbeide systematisk med prioritering på alle nivåer i tjenesten for å sikre effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og for å sikre pasientene sammenhengende, trygge og helhetlige tilbud.

Skuffet

Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud sier i en kommentar at han er skuffet over at talen ikke inneholdt tiltak for å snu den negative utviklingen med stadig økende helsekøer.

– De siste årene har det blitt kuttet i tilbudet til psykisk syke og rusavhengige, særlig etter fritt behandlingsvalg ble skrotet i fjor. Det blir derfor tomme ord når helseministeren for tredje gang sier dette skal prioriteres høyt. De som betaler prisen for regjeringens feilslåtte politikken er pasientene, som lider og får satt livet på vent mens de venter på behandling, mener Hoksrud.

Før stortingsvalget lovet Arbeiderpartiet å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien, men det stikk motsatte har skjedd. Nå mener Hoksrud at helseminister Ingvild Kjerkol(Ap) må ta ansvar for de elendige resultatene på hennes vakt.

– Helseministeren må slutte å skyve helseforetakene foran seg og ta ansvar for at hennes politikk har ført til økte helsekøer. Det er hennes regjering som ikke bevilger ikke nok midler for å møte den økte etterspørselen etter helsehjelp, og som ikke vil benytte ledig privat behandlingskapasitet for å redusere helsekøene, sier Hoksrud.