– Opplever et betydelig bedre samarbeid og mindre mistro

Legemiddelindustrien er en svært sentral aktør, men også pasientforeningene og Legeforeningen spiller sentrale roller i dette arbeidet

– Selv om vi selvsagt har ulike ståsteder, har vi et felles mål om å sikre pasientene best mulig behandling, sa den nye sjefen i Beslutningsforum under en debatt på Arendalsuka tirsdag. Møtet ble arrangert av de regionale helseforetakene og hadde som tema «Nye legemidler - hvordan gjør vi de vanskelige prioriteringene?» Under møtet lanserte Rootwelt også den nye strategien til Nye metoder og Beslutningsforum.

– Dette møtet er et tiltak for i vår nye strategi der åpen og tydelig kommunikasjon er et av punktene vi vil forbedre oss på, sa han.

Utålmodig

Beslutningsforum og Nye metoder har fått mye kritikk for at de bruker for lang tid på å innføre nye legemidler.

– Jeg tror det er bra at alle er utålmodige, for det handler om at pasientene så raskt som mulig skal få tilgang til den beste behandlingen. Og jeg er helt enig med Terje Rootwelt i at løsningen ligger i at vi jobber godt sammen og jeg synes at vi blir flinkere og flinkere til å anerkjenne at vi har forskjellige roller , men at det er flinke folk med gode intensjoner på alle side av bordet, sa administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen.

FFOs generalsekretær Lilly Ann Elvestad representerer 87 pasientorganisasjoner med 360 000 pasienter. Mange av medlemmene er født med en sykdom eller har en sykdom som varer livet ut. – Behandlingsmulighetene er store og økende og det er også forventningene til pasientene. FFOs jobb er å passe på at systemet for Nye metoder gjør de rette prioriteringene.

– Vi og pasientene forstår at ikke alle kan få alt og at pengesekken ikke er utømmelig. Vi støtter derfor prioriteringskriteriene, men det er en løpende diskusjon hva prioriteringskriteriene nytte/effekt av behandlingen, ressursbruk/pris og alvorlighet av sykdommen faktisk betyr i praksis, sier Elvestad som imøteser konklusjonene til det nye prioriteringsutvalget. – Det er også viktig at Beslutningsforum blir bedre til å forklare hvorfor det eventuelt blir et nei for å opprettholde legitimiteten til systemet. Det er viktig med åpne debatter om prioritering. Vi ønsker oss blant annet et prioriteringsråd der debatten kan tas i åpenhet, sier hun.

Fersk strategi

Under møtet kommenterte Rootwelt den rykende ferske strategiplanen til Nye metoder. Først presenterte han de fire legemiddelpolitiske målene som Stortinget har vedtatt:

• Sikre god kvalitet ved behandling av legemidler

• Legemidler skal ha lavest mulig pris

• Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

• Legge til rette for forskning og innovasjon

– Vår jobb er å få disse målene til å fungere best mulig, sier Rootwelt og la til at PROBA-rapporten som fra 2021 kom med mange forslag til hvordan det arbeidet kan bli bedre og det er nå laget en ny strategi for videreutvikling av nye metoder.

Strategien var oppe til behandling i Beslutningsforums junimøte, og er nå klar. Den består av seks satsingsområder som skal gjøre oss bedre, sier han:

1. Tilpasninger for bedre håndtering av medisinsk utstyr og prosedyrer i Nye metoder

– Systemet for Nye metoder er designet for legemidler og vi trenger å lage et system også for innføring av medisinsk utstyr og prosedyrer, sier Rootwelt.

2. Korte ned saksbehandlingstiden i samarbeid med leverandørene, samtidig som det opprettholdes god kvalitet

– Det tar for lang tid å få gjennom et legemiddel i dag. Arbeidet med å få ned saksbehandlingen er spesielt viktig. Her er samarbeidet mellom oss og legemiddelindustrien som leverer dokumentasjon viktig. Nordiske - og etter hvert - Europeiske metodevurderinger (HTA) kommer til å bli viktig for å få ned tiden, sier han.

3. Styrke medvirkning fra brukerrepresentanter og fagpersoner i spesialisthelsetjenesten

– Nå er det to brukerrepresentanter både i Beslutningsforum og Bestillerforum. Vi er også veldig glade for at vi har inngått en avtale med Legeforeningen om rekruttering av fagpersoner fra de fagmedisinske foreningene. Men vi innser at våre nordiske naboland er kommet lengre - særlig gjelder det Danmark, sier Rootwelt. Og tilføyde; – Her er det mye vi kan lære fra danskene.

4. Åpen og tydelig kommunikasjon

– Dette er åpenbart viktig og dette møtet er et lite bidrag til dette. Hemmelige priser er en liten utfordring, men bortsett fra prisene legges all dokumentasjon som ligger bak et vedtak ut for offentligheten, og vi jobber med å forbedre hjemmesidene til Nye metoder.

5. Bidra til implementering i klinisk praksis blant annet via oppdatering av nasjonale faglige retningslinjer og handlingsprogrammer

– Dette er et veldig viktig punkt, slik at vi får nye beslutninger raskt inn i nasjonale behandlingsretningslinjer. Det danske Medicinrådet har ikke bare ansvar for å beslutte nye metoder, men lager også denne typen veiledere og retningslinjer og har over 500 deltakere i sine faggrupper. Også her her har vi mye å lære, sa han.

6. Tilpasninger for persontilpasset medisin og sjeldenfeltet

– Her vil internasjonalt samarbeid bli veldig viktig for å få erfaringsunderlag fra tilstrekkelig antallpasienter slik at vi kan gjøre en god metodevurdering, sier Rootwelt