Omstridt kuttforslag på styrebordet i Helse Nord

Hele dagen er satt av til det ekstraordinære styremøtet , som finner sted i Tromsø.

Kuttforslagene har ført til voldsomme protester blant lokalbefolkningen og sterke reaksjoner fra helsepersonell, tillitsvalgte og politikere.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ble møtt med protester og fakkeltog da hun besøkte sykehuset på Gravdal i Vestvågøy i Lofoten i desember.

I sosiale medier har mange protestert under emnetagger som #kokførbainna og #viblørikkjesaktar. En fersk digital protestaksjon er i gang med slagord som: «Det er ingen skam å snu» og «Helse nord og Ned».

Mål om å sikre bærekraftig helsetjeneste

Det var høsten 2022 at helseministeren ga Helse nord beskjed om å finne løsninger for å sikre bærekraftig drift framover.

Fem arbeidsgrupper jobbet gjennom fjoråret med mulige endringer innen hvert sitt område. Anbefalingene deres ble så samlet i et felles utkast.

Med bakgrunn i dette arbeidet la administrerende direktør Marit Lind i desember fram en plan som styret nå skal se på. Det foreslås:

* Fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik, men beholde indremedisinsk beredskap begge steder.

* Keisersnittberedskapen i Lofoten avvikles, fortsetter som fødestue. Fødeavdelingen i Narvik gjøres om til fødestue. Fødestuer er bemannet med jordmor, men ikke lege.

* Flere steder foreslås å legge ned sengeplasser innen rusbehandling og psykisk helsevern, men styrke dagtilbudet. Behandlingstilbud sentraliseres.

* Røntgen og støttetjenester sentraliseres.

* For Helgeland anbefales det å samle de tre akuttsykehusene i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen til ett felles sykehus i regionen

Helse nord-sjefen: Uholdbar situasjon

Protestene har vært massive. Administrerende direktør Marit Lind tok planene kraftig i forsvar i en kronikk hun la ut før helgen: «Nå handler det om å ta ansvar».

– Situasjonen er kort og godt uholdbar. Om vi ikke gjør endringer, vil krisen raskt bli enda dypere, skrev hun.

Lind beskriver dystre fremtidsutsikter for helsetilbudet og oppsummerte hvorfor man ikke kan fortsette som før:

* Helseforetakene klarer ikke behandle pasienter i tide. Ventetider og antall fristbrudd øker.

* Andelen eldre øker, og eldre har større behov for helsetjenester. Helseregionen er ikke rustet for dette.

* Mange steder er det store utfordringer med bemanning. Tilgang på arbeidskraft ventes å bli enda knappere.

* Dette løses i hovedsak med innleide vikarer og overtid. Det er svært kostbart, og sykehusbudsjettene sprekker. Det gir også mindre stabilitet i helsetjenesten.

* Den krevende økonomiske situasjonen er til hinder for nødvendige investeringer i bygg og utstyr.

– Feil tallgrunnlag og svake analyser

Det er forslaget om å kutte akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik som hittil er møtt med de mest høylytte protestene. Lind vedgikk også at det var «under tvil» at hun landet på denne anbefalingen, meldte NRK da utkastet først ble omtalt.

Beskrivelsen av problemene Helse nord sliter med, har også fått motbør. Selektivt og feilaktig tallgrunnlag, tendensiøse fremstillinger og svake analyser, oppsummerte blant annet en faggruppe fra Helgelandssykehuset i en kronikk.

– Vi oppfordrer styret til å være kritisk til rapporten som forelegges av administrerende direktør, skrev gruppen i et innlegg i Rana Blad.

Samtidig har fastleger advart om at kuttene får ringvirkninger som også en presset kommunehelsetjenesten vil merke. Fastlegene må hjelpe til i akutte situasjoner når det står om liv og helse, påpeker de.

– Dette vil innebære et betydelig økt behov for fastleger og legevaktleger. Det er det ingen selvfølge å få til med eksisterende fastlegekrise, skriver fastlegene i en kronikk i Aftenposten.

Beslutning i april

Det knyttes spenning til om styret faktisk vil klare å enes om et utkast om en helhetlig plan som skal sendes videre på høring.

Slik prosessen er skissert videre, skal det gjennomføres høring fram til 8. mars. Det som kommer fram i høringsrunden, tas med videre inn mot styremøtet 25. april.

Da skal styret lande på et endelig vedtak. Deretter går saken videre til helse- og omsorgsministeren og regjeringen.