NY RAPPORT:
Helsetjenesten betaler opptil tre ganger mer for et godt leveår enn tidligere antatt
Hvor mye er helsetjenesten faktisk villig til å betale for et godt leveår? Ifølge Prioriteringsmeldingen fra 2016 er terskelverdien satt til 275 000 kroner. Men nå slår en ny rapport fra analyseselskapet Menon Economics fast at denne terskelverdien er satt for lavt.
Nye studier tyder på at terskelverdien i helsevesenet kan ligge på mellom 400 000- 800 000 kroner for et godt leveår, viser en ny rapport fra Menon Economics, bestilt av Legemiddelindustrien (LMI), som ble presentert på et seminar i Oslo onsdag 20. september.
Annonse kun for helsepersonell
Rapporten gir en klar anbefaling at den nåværende terskelverdien bør revideres.
Trenger en kraftig justering
Myndighetene har fastsatt Betalingsvilligheten for et godt leveår i norsk helsetjeneste til 275 000 kroner. Dette tallet er basert på en studie (Claxton-studien), med et svakt kunnskapsgrunnlag, fra England i 2008, og har ikke blitt justert siden Prioriteringsmeldingen i 2016 (Meld. St. 34), forteller Skogli.
Annonse kun for helsepersonell
– På kort sikt foreslår vi en oppjustering av terskelverdien basert på det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. Basert på våre studier anbefaler vi en terskelverdi i intervallet 400 000 – 800 000 kroner i 2023. På lengre sikt bør det legges større vekt på et robust kunnskapsgrunnlag, der det er åpenhet rundt usikkerhetsfaktorer og potensielle konsekvenser. Dette vil gi et solid fundament for politiske beslutninger angående en fremtidig terskelverdi, forteller Skogli. Han har stor tro på at helsemyndighetene vil oppjustere terskelverdien.
Et kvalitetsjustert leveår
Et kvalitetsjustert leveår (ofte forkortet som QALY, fra engelsk "quality-adjusted life year") er en måleenhet som brukes innen helseøkonomi for å vurdere effekten av medisinske behandlinger. QALY kombinerer både kvantitet (levetid) og kvalitet (helsestatus) av livet som oppnås med en gitt behandling.
Én QALY tilsvarer ett år i perfekt helse. Hvis en person lever et år med halvparten av den best mulige livskvaliteten, ville det tilsvare 0,5 QALYs.
QALYs brukes ofte i beslutningsanalyser for å bestemme kostnadseffektiviteten av forskjellige behandlingsalternativer. Dette hjelper helsevesenet med å allokere begrensede ressurser til behandlinger som gir mest mulig helsegevinst for pengene.
Men hvorfor er det viktig at terskelverdien gjenspeiler helsevesenet reelle betalingsvillighet for et godt leveår?
Skogli forteller at dette er av grunnleggende betydning for prioritering i norsk helsetjeneste.
Det er et gap mellom hva som teknisk er mulig å gjennomføre i helsetjenesten og hva som er økonomisk bærekraftig. Riktig prioritering av helsetjenestens knappe ressurser er derfor av stor betydning. En nøkkelindikator for slik prioritering er terskelverdien som angir helsetjenestens betalingsvillighet for et kvalitetsjustert leveår. Da Stortinget vedtok prioriteringsmeldingen i 2016, hadde prioriteringsutvalget satt denne verdien til 275 000 kroner per kvalitetsjustert leveår. I praksis brukes terskelverdien først og fremst i vurdering av nye behandlingsmetoder - særlig legemidler - inn i helsetjenesten. Dersom en ny behandling kan frembringe et godt leveår til en pris lavere enn 275 000 kroner, bør den som hovedregel tas i bruk. Men når helsetjenestens betalingsvillighet for et godt leveår kan være tre ganger høyere enn dette betyr det at mange legemidler som har en høyere pris ikke vil bli tatt i bruk.
Annonse kun for helsepersonell
Konsekvensene av å ikke justere terkskelverdien kan derfor blant annet være lenger ventetid for innføring av ny, livsviktig behandling.
Formålet med terskelverdien er å oppmuntre til en effektiv ressursbruk i helsetjenesten – slik at man oppnår maksimal helseverdi for hver investerte krone, forteller Skogli.
