Helseberedskapsmeldingen: Dette er de viktigste punktene til regjeringen

Fredag ble Norges første egne stortingsmelding om helseberedskap lagt frem. Der kom det frem at Norge må styrke sin nasjonale beredskap på helseområdet, men at vi uansett vil være avhengig av godt internasjonalt samarbeid for å løse kriser. 

– Vi etablerer en ny modell for helseberedskapen med et nytt helseberedskapsråd ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil legge til rette for at helsetjenesten skal kunne øke sin fleksibilitet og omstillingsevne, og regjering vil styrke det internasjonale samarbeidet, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol under sin presentasjon av meldingen fredag ettermiddag.

I meldingen er det spesielt fire punkter som trekkes frem som satsingsområder for å styrke den nasjonale helseberedskapen i Norge:

• Ny modell for helseberedskap:
• Regjeringen etablerer en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Modellen skal sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren, og bidra styrket og mer systematisk arbeidet med sikkerhet og beredskap.
• Økt fleksibilitet og omstilling
• Regjeringen legger til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser, og omdisponering og mobilisering av ressurser.
• Bedre samvirke – utnytte samfunnets samlede ressurser
• Vi styrker samvirket på tvers av sektorer, og samarbeidet med frivillige og næringslivet. Vi må bli flinkere til å utnytte samfunnets samlede ressurser.
• Styrke internasjonalt samarbeid
• Regjeringen styrker Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap. Pandemien viste hvor sårbare vi er alene. Viktigst er det å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. En slik avtale er nødvendig for å sikre at vi er omfattet av EUs fremtidige helseberedskap.