HØYERE TERSKEL: Bård Hoksrud (Frp) vil heve terskelverdien, som er retningslinjen helsetjenesten anvender for å avgjøre hvilket helsetilbud pasientene får.Arkivfoto: Lars Brock Nilsen
FrP vil betale mer for et godt leveår
Fremskrittspartiet foreslår å heve terskelverdien, som er retningslinjen helsetjenesten anvender for å avgjøre hvilket helsetilbud pasientene får.
Hvor store ressurser er helsetjenesten villig til å bruke for å gi pasientene et godt leveår (QALY)? Ifølge Prioriteringsmeldingen fra 2016 er denne terskelverdien satt til 275 000 kroner. Men en fersk rapport fra analyseselskapet Menon Economics slår fast at denne terskelverdien er satt for lavt. Nye studier tyder på at terskelverdien i helsevesenet i praksis kan ligge på mellom 400 000- 800 000 kroner for et godt leveår, viser rapporten, som er utført på oppdrag av Legemiddelindustrien (LMI). Rapporten gir en klar anbefaling at den nåværende terskelverdien bør revideres.
Annonse kun for helsepersonell
Viktig for god prioritering
Nå følger Fremskrittspartiet opp med et representantforslag fra Bård Hoksrud, Morten Wold og Himanshu Gulati. De foreslår en ny vurdering av terskelverdien, samt en prisjustering i påvente av vurderingen. De mener at en justering av terskelverdien er av grunnleggende betydning for prioritering i norsk helsetjeneste.
Verdien av et godt leveår
En QALY, som står for "Quality-Adjusted Life Year," er en måleenhet som brukes innen helseøkonomi for å vurdere verdien av medisinske inngrep. Den kombinerer og kvantifiserer to faktorer: livslengde og livskvalitet.
Livslengde: Hvor mange år et medisinsk inngrep potensielt kan forlenge en persons liv
Livskvalitet: Kvaliteten på disse årene, justert for funksjonsnivå, helsestatus og velvære.
Dette måles på en skala fra 0 til 1, hvor 0 representerer død og 1 representerer perfekt helse.
For eksempel, et år levd i perfekt helse er lik 1 QALY. Et år levd i mindre enn perfekt helse (f.eks. med kronisk smerte eller noen form for funksjonshemming) vil være verdt mindre enn 1 QALY, avhengig av hvor stor effekt tilstanden har på livskvaliteten.
QALYs brukes ofte for å vurdere kostnadseffektiviteten av ulike behandlinger, og hjelper helsemyndigheter og forsikringsselskaper med å bestemme hvilke behandlinger som skal finansieres. Dette gjøres ved å sammenligne kostnaden av en behandling med antall QALYs den gir. Jo lavere kostnad per QALY, jo mer kostnadseffektiv er behandlingen ansett å være.
– I påvente av en ny vurdering av hva som er riktig nivå på alternativkostnaden for prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten, bør verdien som brukes i dag oppdateres i tråd med kostnadsvekst i helsetjenesten minus produktivitetsvekst i helsetjenesten. Denne justeringen bør gjøres årlig. Dette er viktig for å unngå at det gjøres feilprioriteringer i helsetjenesten og sikre mest mulig effektiv fordeling av ressursene, skriver representatene.
Annonse kun for helsepersonell
HealthTalk intervjuet administrerende direktør i Menon Economics, Erland Skogli da han presenterte rapporten i høst. Du kan se intervjuet med Skogli her:
Tap av liv og helse
Det er et gap mellom hva som teknisk er mulig å gjennomføre i helsetjenesten og hva som er økonomisk bærekraftig. Riktig prioritering av helsetjenestens knappe ressurser er derfor av stor betydning. En nøkkelindikator for slik prioritering er terskelverdien som angir helsetjenestens betalingsvillighet for et kvalitetsjustert leveår. Da Stortinget vedtok prioriteringsmeldingen i 2016, hadde Prioriteringsutvalget satt denne verdien til 275 000 kroner per kvalitetsjustert leveår. I praksis brukes terskelverdien først og fremst i vurdering av nye behandlingsmetoder - særlig legemidler - som vurderes innført i den offentlige helsetjenesten. Dersom en ny behandling kan frembringe et godt leveår til en pris lavere enn 275 000 kroner, bør den som hovedregel tas i bruk. Men når helsetjenestens betalingsvillighet for et godt leveår kan være tre ganger høyere enn dette, betyr det at mange legemidler som har en høyere pris enn 275 000 kroner ikke vil bli tatt i bruk.
Administrerende direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien (LMI).Foto: Hans Anderssen
- For lav betalingsvillighet for legemidler fører til tap av liv og helse. Derfor er det viktig at Frp nå foreslår i Stortinget at det må gjøres en ny vurdering av terskelverdien, sier LMIs administrerende direktør Leif Rune Skymoen i en melding.
Annonse kun for helsepersonell
– Når terskelverdien er satt for lavt får dette konsekvenser for de pasientgruppene som ikke får tilgang til nye legemidler. Terskelverdien må ikke fungere som et rent sparetiltak, men sikre ønsket helsegevinst for samfunnet. De framtidige helseutfordringene vi står foran vil legge et enormt press på helsebudsjettene, da må vi være sikre på at ressursene brukes så effektivt som mulig, sier Skymoen.
