Brukte reseptpliktige legemidler for 35,2 milliarder kroner

I gjennomsnitt brukte hver nordmann 1,7 legemiddeldoser hver eneste dag i 2023, ifølge Apotekforeningen.

Totalt ble det solgt 3,3 milliarder definerte døgndoser reseptpliktige legemidler på norske apotek. Det tilsvarer 608 døgndoser per innbygger, og bruken har økt med 3,7 prosent fra 2022.

Legemiddelbruken i Norge har økt jevnt de siste tolv årene, som er så langt tilbake statistikken er tilgjengelig. Siden 2012 har nordmenns legemiddelbruk økt med 31 prosent per innbygger.

– En viktig årsak til at legemiddelbruken øker, er at vi får en stadig eldre befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemidler som de under 60, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Det mest brukte reseptlegemiddelet i Norge er atorvastatin, som brukes mot forhøyet kolesterol. Alle de fire mest brukte legemidlene brukes for hjerte- og karrelaterte sykdommer.

Bruker reseptlegemidler for 6 400 kroner hver

Apotekene solgte i 2023 legemidler for 38,8 milliarder kroner. Salget av reseptpliktige legemidler utgjorde 35,2 milliarder, som tilsvarer at hver innbygger i gjennomsnitt brukte reseptlegemidler for i overkant av 6 400 kroner. Det er en økning på 9 prosent fra 2022.

Det er staten gjennom Folketrygden og sykehusene som betaler det meste av legemiddelutgiftene, med ca. 40 prosent hver. 20 prosent av utgiftene betales av pasienten selv, som tilsvarer at den enkelte i gjennomsnitt betalte ca 1 300 kroner for reseptlegemidlene sine i 2023.

– I Norge har vi et finansieringssystem som sikrer at den enkelte pasients legemiddelutgifter i stor grad dekkes av det offentlige, enten gjennom blåreseptordningen eller av sykehusene. For sykehusfinansierte legemidler er det som regel ingen egenbetaling. Dette er ofte kostbare legemidler der det offentlige tar hele regningen, forklarer direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Thor-Arne Englund.

Tre hovedgrunner til økte utgifter

Det har vært en ganske sterk vekst i legemiddelutgiftene de siste årene, som særlig har tre forklaringer.

– Forbruket har økt både som følge av at vi har blitt flere innbyggere og at det blir en større andel eldre. Introduksjon av nye, kostbare legemidler forklarer en annen del av økningen. I tillegg har vi over flere år hatt en svak norsk krone. Når nesten alle legemidler importeres, blir prisen legemiddelfirmaene tar høyere enn om kronen var sterkere mot euro, sier Englund.

Disse legemiddelgruppene har høyest omsetning

Av de ulike legemiddelgruppene (ATC 1. nivå), er det gruppe L - Antineoplastiske og immunmodulerende midler (bl.a. en rekke legemidler mot kreft), som har størst omsetning, med 7,6 milliarder kroner.

Deretter følger gruppe A – Fordøyelsesorganer og stoffskifte med 7,1 milliarder. Disse to legemiddelgruppene står til sammen for nesten 40 prosent av all legemiddelomsetning målt i kroner. ATC-gruppe A har hatt en kraftig vekst fra 2022, som i hovedsak skyldes stor økning i salg av semaglutid (Ozempic og Wegovy).

Selv om omtrent en fjerdedel av alle legemidler som brukes i Norge er i gruppen C – Hjerte og kretsløp, står disse legemidlene bare for 6 prosent av kostnadene.