Anbud på blårepseptlegemidler: Pfizer og BMS kan tape flere hundre millioner kroner

Blodfortynnende medisiner brukes for å behandle og løse opp blodpropper, eller for å forebygge blodpropp i situasjoner med økt blodpropp-risiko. De nye medikamentene kalles med et fellesnavn direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK). I Norge finnes fire DOAK-legemidler som Eliquis, Pradaxa, Lixiana og Xarelto. Eliquis er den klare markedslederen. 

Pfizer eier Eliquis sammen med Bristol Myers Squibb og er Norges tredje største legemiddel med en årlig omsetning på nesten 900 millioner kroner. 

Innfører permanent anbudsordning på patenterte legemidler - kan spare 600 millioner

En anbudskonkurranse kan gi prisreduksjoner i størrelsen 40 prosent for anbudsvinneren og bety at legemidlene som taper konkurransen vil miste store deler av omsetningen fordi legene skal forskrive anbudsvinneren til nye pasienter. Det vil få dramatiske konsekvenser for eierne til Eliquis. For det første kan de tape anbudet og vinner de anbudet, vil legemidlet bli sterkt rabattert. 

Joachim Henriksen som er Pfizer Norges kommunikasjonsdirektør vil ikke spekulere på om blodfortynnende legemidler vil bli tatt inn i anbudsordningen, men er svært kritisk til regjeringens forslag. 

Joachim Henriksen som er Pfizer Norges kommunikasjonsdirektør vil ikke spekulere på om blodfortynnende legemidler vil bli tatt inn i anbudsordningen, men er svært kritisk til regjeringens forslag. – Forslaget er hårreisende. Det er mildt sagt ubegripelig at regjeringen på grunnlag av en anbudspilot på PCSK9-hemmere som var utenfor blåreseptordningen - på individuell refusjon - har konkludert med at anbudsordningen skal utvides til andre legemiddelområder. Det er mulig at piloten i akkurat denne situasjonen har fungert, men overføringsverdien til andre områder er veldig begrenset. I tillegg har piloten kun vurdert de tekniske aspektene, altså om det er teknisk mulig å gjennomføre et anbud - ikke om det er klokt eller riktig, eller hvilke bredere konsekvenser dette kan få for leger eller pasienter, sier han. 

Det var de tre legemidlene, Praluent, Repatha og Leqvio som konkurrerte i PCSK9 anbudet. Legemidlene er utviklet av henholdsvis Sanofi og Amgen og Novartis. Sanofi tilbød den laveste prisen og gikk dermed seirende ut av konkurransen. Hvor stor rabatt som ble gitt er hemmelig, men regjeringsrapporten “Riktige legemidler til rett pris” anslår at rabattene kan komme opp i 40 prosent. 

Før anbudet var det bare om lag 1.500 pasienter som fikk behandling med PCSK9-hemmere. Men fra 1. januar i år kunne spesialister forskrive anbudsvinneren Praluent på generell refusjon. Gabriel Johannessen som er general manager for general medicines i Sanofi Norge har tidligere fortalt HealthTalk at anbudet har medført at 3-6 ganger flere pasienter med alvorlig hjertesykdom kan få behandling med effektiv kolesterolsenkende behandling. 

Henriksen frykter at et generelt anbud på blåreseptlegemidler vil få negative sosiale konsekvenser når legene skal tvinges til å forskrive anbudsvinneren. – Det som vil skje er at velutdannede ofte får legen til å fortsette å forskrive legemidlet de bruker og de med tykkest lommebok vil kjøpe det på hvit resept. De sosiale konsekvensene er ikke utredet og det er sjokkerende, sier han. 

– Hvilken modell ønsker dere i Pfizer?

– Vi mener at dagens blåreseptordning er veldig god. Det er ikke slik at det er cowboytilstander med høye priser. For at et legemiddel skal komme inn i blåreseptordningen må vi grundig dokumentere at det er kostnadseffektivt. Det betyr at vi må tilby priser som gjør at legemidlet lønner seg for samfunnet å ta i bruk. Dersom det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt nok til at det blir inkludert i blåreseptordningen trenger staten ikke å starte en anbudskonkurranse. De kan i stedet forhandle direkte med det enkelte legemiddelfirma og inngå refusjonskontrakter, sier han.