Norsk kreftlege presenterte norsk medisin på Europas største kreftkongress

ESMO, MADRID (HealthTalk): Studien presenterte Straume, som også er professor ved Universitetet i Bergen (UiB),  under en såkalt «mini oral»-sesjon på ESMO, Europas største kreftkongress, i Madrid lørdag 21. oktober. 

Den forskerinitierte fase 1b/2-studien har evaluert bemcentinib, en såkalt AXL-hemmer fra det norske biotekselskapet BerGenBio, i kombinasjon med enten kombinasjonsterapien dabrafenib/trametinib eller immun-sjekkpunkthemmeren pembrolizumab, i pasienter med føflekkreft med spredning (metastatisk melanom). 

Slik gjennomførte de studien

Den nasjonale studien innrullerte pasienter mellom 2017 og 2022 ved fem studiesentre i Norge, og det ble sammenlignet både behandlingseffekt og sikkerhet mellom de ulike behandlingene. 

– Målet var å se om vi ved å legge bemcentinib til standardbehandling ville øke både varighet av effekt og responsrater. Standardbehandling for disse pasientene er i dag først og fremst immunterapi, men en liten gruppe pasienter starter også med målrettet terapi, for eksempel dabrafenib/trametinib, som ble brukt i vår studie, forklarer Straume til HealthTalk når vi møter han på ESMO-kongressen i Madrid. 

Studien hadde en sikkerhetspopulasjon på 91 pasienter, men Straume påpeker at de i studien ikke kunne vurdere effekt på alle 91, ettersom alle ikke var randomisert. Det ble vurdert effekt hos 70 av disse pasientene.

Nådde ikke effektmålet

Det var to primære endepunkter (hovedmål red.anm.) for studien: Den første var sikkerhet, altså hvor godt pasientene tåler kombinasjonen av bemcentinib og standarbehandling. 

– Den delen av studien var positiv. Vi kunne kombinere behandlingen, og pasientene tålte det relativt godt. Det var noe økning av bivirkninger, men det var innenfor det som var tolerabelt. 

Det andre primære endepunktet var effektmålet. Her vurdere man om pasientene hadde såkalt økt responsrate, eller om man så lenger tid til progresjon av sykdom. 

– Det endepunktet var negativt. Vi kunne ikke se noen økt effekt eller lenger effektvarighet ved å legge bemcentinib til disse pasientene. 

– Viktig «target» for terapi

– Hva tenker du om videre forskning på bemcentinib?

– Mye av den grunnforskningen som er gjort på bemcentinib, og det å rette behandlingen mot denne AXL-reseptoren, som er målet for behandlingen, er utgått fra Universitetet i Bergen, og vi har ganske store grupper som forsker på det. Vi tror fremdeles at det er et viktig «target» for terapi, men i denne settingen i denne studien fant vi ikke noen økt effekt. 

Straume påpeker likevel at det kan være subgrupper på mellom 10-30 prosent av pasientene som har nytte av en slik kombinasjonsbehandling. 

– De vil vi kunne finne gjennom såkalte biomarkører. Så langt har vi ikke funnet noen subgrupper gjennom de basale biomarkørene vi har brukt, men denne forskningen fortsetter med ganske stor intensitet i året som kommer, sier Haukeland-overlegen. 

– Hvordan føles det å gjøre studier på norsk medisin?

– Det er ikke noen vitenskapelig forskjell fra å jobbe med andre legemidler, men entusiasmen rundt det er jo kanskje større når man har et norsk legemiddel som skal testes ut.