Nå er det enighet om definisjonen av en intensivseng
Korona-pandemien har avslørt et behov for å få oversikt over norsk intensivkapasitet. Nå er det enighet om hvordan ulike kategorier av senger og intensivsenger skal defineres.
Grunnlaget for enigheten er en fersk rapport fra en interregional arbeidsgruppe som nå legges til grunn for det videre arbeidet med å vurdere behovet for intensivkapasitet og planlegge for beredskap i sykehusene.
Da pandemien kom til Norge i mars 2020, var det flere tok til orde for at det norske helsevesenet måtte rustes opp – særlig i form av flere intensivsenger. Blant annet Legeforeningen har omtalt nedstengingen av Norge ved 119 intensivpasienter, som illustrerende for hvor dårlig stilt det er i norsk helsevesen.
Noe av problemet er at ulike kategorier av senger, herunder observasjons-, overvåkings- og intensivsenger, har vært definert på ulike måter. De regionale helseforetakene utreder nå fremtidig behov for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten, og da er en felles forståelse av de ulike kategoriene av stor betydning.
- Vi er glade og takknemlige for at det er etablert en enighet om felles definisjoner av ulike intensivsenger. Fagdirektørene i de regionale helseforetakene har besluttet at beskrivelsene av ulike kategorier senger legges til grunn for det videre arbeidet med å gjennomgå intensivkapasiteten i den enkelte region, sier viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse Sør-Øst RHF, i en pressemelding.
Tiltak for å øke kapasiteten
Rapporten beskriver også ulike tiltak for å øke beredskapen og kapasiteten i en situasjon hvor dette er nødvendig for å ivareta et økt antall syke eller skadde pasienter. Gjennom pandemien har mangelen på intensivsykepleiere vært den begrensende faktoren for intensivkapasiteten og og flere helseforetak har gjennom mange år belaget seg på innleie av utenlandske intensivsykepleiere, skriver arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten. Rapporten understreker behovet for å utdanne flere intensivsykepleiere. Nå starter det videre arbeidet med å vurdere og planlegge behovet for intensivkapasitet og beredskap i sykehusene i hver enkelt region.
Nasjonalt samarbeid
Arbeidsgruppen har bestått av en rekke fagpersoner fra alle regioner, og en interregional styringsgruppe med representanter fra hvert av de fire regionale helseforetakene. Representanter fra de tillitsvalgte og brukerrepresentanter har fulgt opp arbeidet.
- Jeg vil gi honnør til arbeidsgruppen og andre involverte for en flott innsats og det arbeidet som er nedlagt i arbeidet med denne rapporten, sier avdelingsdirektør Anders Debes, som har ledet styringsgruppen på vegne av Helse Sør-Øst RHF.
