Menstruell migrene - dårlig forstått og ofte feildiagnostisert

Det forteller forteller Kjersti Grøtta Vetvik. Hun er spesialist i nevrologi og overlege ved Nevroklinikken på Akershus universitetssykehus. Tidligere i år publiserte hun en forskningsartikkel i The Lancet Neurology sammen med forsker og professor i medisin, Anne Macgregor ved Centre for Reproductive Medicine St Bartholomew’s Hospital i London.

Her tar de for seg fenomenet menstruell migrene som altså rammer om lag 20 prosent av alle kvinner som lider av migrene.

Langt flere kvinner enn menn har migrene. I fruktbar alder forekommer migrene 2 – 3 ganger hyppigere hos kvinner enn menn. Studier viser at migrene er hyppig hos kvinner i 30-årene og at menstruasjonen representerer den viktigste, eller eneste, triggeren hos om lag en femtedel av kvinnene.

Viktig årsak til uførhet

- Migrene og hodepine er en av de vanligste årsakene til nedsatt funksjonsnivå, inkludert uførhet for dem under 50 år i den vestlige verden, ifølge Global Burden of Disease Studies.

Migrene rammer en av syv mennesker globalt, ifølge studien Global Burden of Diseases, Injuries and Risk Factors.

The Lancet Neurology kan fortelle at selv om migrene er en omfattende byrde for offentlig helsevesen verden over, er det fremdeles en av de mest stigmatiserte, underfinansierte og lite anerkjente medisinske tilstandene.

Mange mennesker som lider av migrene har ikke tilgang til, eller får ikke den legehjelpen de trenger, selv i høyinntektsland.

Utbredelsen av denne lidelsen varierer med alder og kjønn, og den rammer kvinner to til tre ganger oftere enn menn, ved reproduktiv alder.

Menstruell migrene gir større funksjonsnedsettelse

- Om lag 20 prosent av alle kvinner med migrene har diagnosen menstruell migrene, forteller Kjersti Grøtta Vetvik.

-Flere studier viser at migreneanfallene som oppstår ved menstruasjon har en signifikant lengre varighet, er vanskeligere å behandle, og gir en større funksjonsnedsettelse enn migreneanfall som opptrer til andre tidspunkt i menstruasjonssyklusen.

-Årsaken til opphopning av anfall rundt menstruasjon er fortsatt ikke fullstendig kartlagt og det finnes sannsynligvis flere patofysiologiske mekanismer.

Lavere østrogennivå trigger migreneanfall

Østrogennivået i blodet faller rett før menstruasjonen. Østrogen påvirker aktiviteten i flere av signalsubstansene, eller nevrotransmitterne, i hjernen, og fallet i østrogennivået medfører økt risiko for å utvikle anfall. I tillegg skilles det ut prostaglandiner - en gruppe umettede fettsyrer som har en hormonlignende effekt - i begynnelsen av menstruasjonen, noe som kan bidra til å trigge, og/eller opprettholde migreneanfall, forteller Vetvik.

-Det finnes sannsynligvis andre ukjente mekanismer, men fordi man foreløpig ikke har enkle metoder for å måle daglige hormonverdier hos den enkelte kvinne, har det vært vanskelig å gjennomføre store og gode studier, poengterer Grøtta Vetvik.

-Det er viktig å identifisere menstruell migrene fordi man kan behandle tilstanden annerledes enn annen migrene, både med hormoner og med forebyggende medisiner rundt menstruasjonsstart.

Diagnosen stilles klinisk - mangler biomarkør

Grøtta Vetvik forteller at for migreneforskning generelt, er hovedutfordringen at diagnosen er klinisk og at man ikke har noen spesifikk biomarkør som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen eller som kan si noe om alvorlighetsgrad.

Migrene har en kompleks patofysiologi som omfatter ulike deler av hjernen. Selv om man begynner å forstå hvilke deler av hjernen som er involvert, vet man for eksempel fortsatt ikke nøyaktig hvor og hvordan et migreneanfall starter eller nøyaktig hva som utløser anfallene.

-Dette er essensielt for å kunne utvikle målrettet behandling. Migrene er en anfallssykdom og undersøkelser som for eksempel funksjonell MR-undersøkelse (fMRI) eller blodprøver vil gi ulike resultater hos den enkelte avhengig av om undersøkelsen utføres under eller mellom anfall. Dette gjør migreneforskningen ekstra krevende, sier hun.

Få medisiner som er skreddersydd til migrenepasienter

-«Alle» har hatt hodepine en eller annen gang i livet og en del pasienter opplever derfor lite forståelse, sier Grøtta Vetvik. - Men migrene er mer enn bare hodepine. Mange opplever utmattelse, kognitive vansker og humørendringer i relasjon til migreneanfall og fungerer derfor dårlig lenger enn den tiden selve hodepinen varer.

-Selv om diagnosekriteriene er tydelige, er det fortsatt mange leger som kvier seg for å stille migrene-diagnosen. Mange migrenepasienter får ikke noen diagnose og derfor heller ingen behandling.

- Vi har få medisiner som er skreddersydd til migrenepasienter og «låner» derfor medisiner fra andre tilstander. Eksempler på dette er epilepsimedisiner, blodtrykksmedisiner og antidepressiva. Disse medisinene har moderat effekt og kan medføre uakseptable bivirkninger. Flere pasienter klarer derfor ikke å bruke dem over tid.

- Det siste halvannet året har vi i Norge tatt i bruk nye medisiner som er utviklet spesifikt for å forebygge migrene, såkalte CGRP-antistoffer. Disse er imidlertid kostbare og derfor kun tilgjengelig for et fåtall av pasientene.

Behov for mer forskning

Når det gjelder menstruell migrene er det behov for mer forskning på patofysiologiske mekanismer, understreker Grøtta Vetvik. Effekten av ulike typer hormonell prevensjon er lite studert.

- Det er økende interesse for ikke-medikamentelle måter å behandle migrene på. Eksempler på dette er kognitiv adferdsterapi, betydningen av fysisk aktivitet, avspenning og biofeedback.

-Selv om disse ikke-medikamentelle behandlingene sjelden kurerer migrene alene, ser vi i klinisk praksis at dette gode supplement til medikamentell behandling og at de kan bidra til bedre livskvalitet og kontroll på migrenen.

-Det finnes få studier av høy kvalitet som dokumenterer effekten av slike tiltak, og det trenger vi, sammen med nye medikamentelle behandlingsalternativer.