Helsepolitikere om krav for å få ny migrenemedisin: – Uholdbart

HealthTalk har de siste par ukene fulgt opp kravene norske migrenepasienter må oppfylle for å få ta i bruk nye migrenemedisiner kalt CGRP-hemmere på blå resept.

Norske pasienter har som krav at de må ha prøvd og feilet på minst tre andre typer forebyggende migrenemedisiner før de får ta i bruk CGRP-hemmere. Ettersom hver medisin må prøves i minst tre måneder før man kan vurdere effekt, betyr det at pasientene må gå ni måneder før de kan ta i bruk CGRP-hemmere. Samtidig er CGRP-hemmere anbefalt som førstevalg i de europeiske behandlingsretningslinjene, og det anbefales oppstart så raskt som mulig.

Hodepine Norge om nei til migrenetablett: – Kjempeskuffet på vegne av pasientene

Nevrolog Anne Hege Aamodt og hodepinespesialist og styreleder i Hodepine Norge, Tine Poole, sier begge at de frykter at pasienter med episodisk migrene vil bli sykere og utvikle kronisk migrene før de rekker å ta i bruk de medisinene som det anbefales å bruke med en gang.

Vi har derfor spurt en rekke av helsepolitikerne på Stortinget om hva de mener om kravene norske migrenepasienter i dag må innfri for å få ta i bruk ny og mer effektiv migrenebehandling.

– Leit at norske pasienter ikke får tilgang

Tone Wilhelmsen Trøen, stortingsrepresentant for Høyre og leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, mener det er leit at ikke norske pasienter får tilgang til dette som førstebehandling, slik andre pasienter i Europa får.

– Derimot er dette en beslutning som tas av Beslutningsforum og ikke av oss politikere. For Høyre er det viktig at beslutninger tas i tråd, både med prioriteringskriteriene og de fire legemiddelpolitiske målene. Pris alene skal ikke være avgjørende, skriver hun i en e-post til HealthTalk.

– Hva tenker du om fagpersonenes kommentar om at pasienter kan bli sykere mens de prøver andre medisiner i påvente av det som er anbefalt og sannsynligvis mer effektiv behandling?

Nevrolog frykter strenge krav kan gjøre pasienter med migrene enda sykere

– Jeg håper at disse fagpersonenes bekymringer og tydelige signaler tas med i Beslutningsforum sine diskusjoner fremover. Evalueringen av Nye Metoder viste behov for sterkere faglig involvering i beslutningene og større åpenhet. Det er krevende at legene som står nærmest pasientene ikke føler seg lyttet til i disse sakene. Jeg merker meg også at Beslutningsforum mener det foreløpig er for lite dokumentasjon, men at andre land har andre krav enn oss i Norge. Jeg skjønner at det blir vanskelig for pasientene å forstå dette, skriver hun.

Wilhelmsen Trøen sier det for Høyre har vært viktig å ikke stramme inn rettighetene for migrenepasienter, slik regjeringen tok til orde for i 2022, da de mente at migrenepasienter måtte ta en pause fra CGRP-hemmerne de allerede hadde gått på.

– Dette mente vi var et brudd på pasienters grunnleggende rettigheter. Fremover vil vi følge nøye med på arbeidet med ny prioriteringsmelding og diskusjonene om samfunnsgevinst. Migrenepasienter er en av flere grupper hvor sykdom og anfall holder mennesker ute av studier og jobb, når de ikke får tilgang på medisiner som virker optimalt for dem. Det koster livskvalitet for den enkelte og samfunnet taper også mye, skriver Høyre-politikeren.

– Rett og slett uholdbart

Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, sier til HealthTalk at det er problematisk om pasienter må gjennom tester med andre medisiner som har dokumentert dårligere effekt, fordi myndighetene vil spare penger.

– Det at disse pasientene kan fungere godt i hverdagen, være på jobb og yte maksimalt, er det som tjener samfunnet aller best. Derfor er det problematisk om dagens behandlingsregime, som er satt opp for å spare penger, kan være med på å gjøre migrenepasienter sykere, skriver han i en e-post.

SLV om blåresept-nei til migrenemedisin: – Har ikke levert dokumentasjon som viser effekt

Han peker også som Wilhelmsen Trøen på at det i april i fjor ble vedtatt at migrenepasienter på CGRP-hemmere måtte ta behandlingspause på tre måneder for å sjekke om medisinene fortsatt hadde virkning.

– Det ble sett på som svært dramatisk for mange kroniske migrenepasienter, som endelig hadde funnet medisiner som hjalp dem til å fungere i hverdagen uten smerter, og ga mange livskvaliteten tilbake. Når vi vet at medisinene har så god effekt for så mange, er det rett og slett uholdbart at økonomiske hensyn og mulighetene for å spare penger går foran legers medisinskfaglige vurderinger til å gi pasienter medisinene som sannsynligvis vil ha best effekt, slår Hoksrud fast.

Når behandlingsoppstart med CGRP-hemmere oppfordres å starte så raskt som mulig i retningslinjene for migrenebehandling, mener Hoksrud det bør følges.

– For Fremskrittspartiet er det viktig at norske pasienter skal få tilgang til de beste medisinene, og at det er faglige råd som skal ligge til grunn for hvilke medisiner som tilbys pasientene, sier han, og legger til:

– Vi vil i første omgang følge opp dette med et skriftlig spørsmål til statsråden når muligheten åpner igjen i august.

– Prøvekaniner i ni måneder

Irene Ojala, stortingsrepresentant for Pasientfokus og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, reagerer også på de strenge reglene som norske migrenepasienter må forholde seg til i dag.

Blankt nei til blåresept for migrenetablett fra Pfizer

– Vi kan ikke ha et så rigid system. Jeg synes det er uholdbart at vi skal ha et system som gjør pasientene sykere i stedet for friskere. Jeg tror både nevrologene og andre leger har den kunnskapen som skal til for å gi riktig medisin til sine pasienter. Vi kan ikke ha det slik at pasientene er prøvekaniner i ni måneder, sier Ojala til HealthTalk.

– Hvordan bør denne saken nå følges opp?

– Vi er nødt til å ta dette opp i Stortinget igjen når vi møtes til høsten. Jeg er overrasket over at det ennå ikke er klart at pasientene får den medisinen de skal ha når de trenger den, sier hun.

Vil ikke blande seg for mye inn

Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, mener på sin side at det er uklokt at politikere og folkevalgte skal blande seg for mye inn i denne typen saker.

– Jeg har ikke medisinsk-faglig kompetanse nok til å kunne overprøve verken avgjørelser fra Legemiddelverket eller Beslutningsforum når det kommer til hvilke legemiddel som skal bli tilbudt til hvem, når og til hvilken pris, eller å overprøve spesialistene som HealthTalk peker på, skriver Ness Klungland i en e-post til HealthTalk.

Hun skriver videre at hun tror det er uklokt om politikere og folkevalgte skal bestemme hvilke legemiddel og medisin som skal brukes i ulike behandlinger.

– Dersom det på den andre sida er noe tydelig feil med lovverket, så har vi som folkevalgte på Stortinget et ansvar for å se på hva som eventuelt må endres, skriver hun.