Ny studie avdekker: Hudkreft tar livet av flere enn føflekkreft

EADV, BERLIN (HealthTalk): Det viser en ny studie som ble presentert i dag på kongressen European Academy of Dermatology and Venerology (EADV). 

Forskere tror også at NMSC er underrapportert og at forekomsten av denne sykdommen kan være enda høyere enn tidligere antatt.

Professor Thierry Passeron, er studiens hovedforfatter og er professor og leder for dermatologi ved universitetssykehuset i Nice. – Selv om non-melanom hudkreft (NMSC) sjeldnere resulterer i dødsfall enn melanom, er dens utbredelse (prevalens) markant høyere. I 2020 utgjorde NMSC 78% av alle hudkrefttilfeller og førte til over 63 700 dødsfall. Til sammenligning resulterte melanom i omtrent 57 000 dødsfall det samme året. Den betydelig større forekomsten av NMSC har altså medført en større totalinnvirkning på dødsfallstallene, sier han. 

HealthTalk er i Berlin for å dekke EADV-kongressen. Holde deg oppdatert med alle nyheter og oppdateringer fra kongressen ved å abonnere på vårt nyhetsbrev. Du finner påmeldingssiden her. 

De to største undergruppene til non-melanom hudkreft er basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom. I følge Kreftregisteret er hudkreft (ikke-melanom) den fjerde største kreftformen for begge kjønn i Norge. I 2022 ble det registrert 3061 nye tilfeller av plateepitelkarsinom i hud.

Forsiktig anslag 

Professor Passeron legger til: – Til tross for den alarmerende karakteren av disse tallene, kan de faktisk være forsiktige anslag. NMSC er ofte underrepresentert i kreftregistrene, noe som gjør det vanskelig å fullt ut forstå den faktiske belastningen av sykdommen.

Dette gjelder også i Norge. I Kreftregisteret blir ikke basalcellekarsinom - som er den vanligste og formen for hudkreft - registrert i Kreftregisterets statistikk. Men basert på forekomst i Sverige, anslår Kreftregisteret et at det er 20 000-25 000 nye tilfeller årlig i Norge.

Disse er mest utsatt

I tillegg til å undersøke den totale byrden hudkreft innebærer, identifiserte forskerene spesifikke demografiske grupper som var mer utsatt for denne sykdommen. Dette inkluderte blant annet personer som arbeider utendørs, mottakere av organtransplantasjoner, og de som lider av hudtilstanden xeroderma pigmentosum - en arvelig tilstand som medfører ekstrem følsomhet for sollys. 

Studien, som benyttet data fra Verdens helseorganisasjon, fant en høy forekomst av hudkreft blant personer med lys hud og blant eldre i USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Australia og Italia. Imidlertid var heller ikke land med en stor andel av mørke hudtyper immune mot risikoen for død fra hudkreft, noe som demonstreres 11 281 av de registrerte dødsfallene var i Afrika.

Må utforske nye strategier 

I 2020 ble det rapportert nær 1,2 millioner tilfeller av ikke-melanom hudkreft (NMSC) på verdensbasis, i kontrast til 324 635 tilfeller av melanom. 

– Det er vesentlig at vi kommuniserer at det ikke kun er melanom som kan være fatalt, men også NMSC. Det er avgjørende å anerkjenne at personer med melaninrik hud også er i fare og blir rammet dødelig av hudkreft. Det er et presserende behov for å iverksette effektive tiltak for å minske dødsfall relatert til alle former for hudkreft, sier Passeron.

– Vår studie avdekket ikke entydige bevis som tilsier at et høyere antall dermatologer per innbygger nødvendigvis fører til reduserte dødelighetsrater. Land som Australia, Storbritannia og Canada, som til tross for et lavere antall dermatologer, demonstrerte overraskende nok lave ratier mellom dødelighet og insidens. Vi må derfor utforske hvilke strategier disse landene anvender for å redusere påvirkningen av hudkreft i større dybde. Involvering av andre helsearbeidere, som allmennleger i identifisering og håndtering av denne sykdommen, kan delvis forklare disse landenes suksess. Det finnes en enorm mulighet over hele verden for å bedre utnytte allmennleger og andre helsepersonell i denne prosessen og trene dem til å tidlig gjenkjenne mistenkelige lesjoner, sier han. 

Han mener det er et kontinuerlig behov for å utforme opplysningskampanjer som informerer den brede befolkningen om solingsrisiko og andre tilknyttede risikofaktorer. – Disse kampanjene bør målrettes spesielt mot risikoutsatte grupper, inkludert personer med lys hud, de som arbeider utendørs, eldre, og individer med nedsatt immunforsvar. Det er også essensielt at disse innsatsene utvides til befolkningsgrupper som tradisjonelt sett ikke betraktes som spesielt risikoutsatte, som for eksempel de med mørkere hudtoner. 

– Hudkreft kan både forebygges og behandles. Derfor må vi intensivere våre anstrengelser for å stanse utviklingen av denne sykdommen så tidlig som mulig, med målet om å redde liv, sier professor Passeron.