Urinsyregikt: Ny forskning viser sterk sammenheng mellom livsstil og smerte

Dette kommer frem i NOR-Gout-studien ved Diakonhjemmet sykehus. Forskerne bak studien har utforsket forholdet mellom livsstilsrelaterte faktorer, slik som kosthold og fysisk aktivitet, og utviklingen av urinsyregikt. De har også sett på hvordan kroppslige faktorer som kroppsmasseindeks (BMI) og blodfettverdier påvirker risikoen for å utvikle denne tilstanden. Resultatene fra studien gir verdifull innsikt i hvordan livsstilsendringer potensielt kan forebygge eller påvirke forløpet av urinsyregikt - også kalt podagra. I slutten av denne artikkelen kan du lese hva som anbefales av endringer i kosthold og livsstil 

Hva er Urinsyregikt?

Urinsyregikt er en smertefull form for artritt som har sammenheng med økt urinsyrenivå i kroppen. Et typisk anfall av urinsyregikt gir raskt økende smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i leddet som blir rammet. Leddsmerten oppstår vanligvis brått, gjerne over noen få timer. Det er vanlig at anfallene kommer om natten, og du kan våkne av smerter. Vanligvis rammer urinsyregikt grunnleddet i stortåa, men også andre ledd i fot, ankel, kne, håndledd, fingre eller albue kan bli smertefulle.

Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det tar gjerne flere dager eller uker før leddet igjen er uten betennelse. Smertene kan starte om natten eller ofte tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Ofte blir et enkelt ledd angrepet. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller i omliggende vev, såkalte tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer. Forskning har tidligere vist at livsstilsfaktorer som kroppsmasseindeks (BMI) og dyslipidemi – en tilstand der blodets fettverdier er i ubalanse – er sterkt koblet til denne sykdommen. 

Urinsyregikt er mer vanlig hos menn enn hos kvinner, men etter overgangsalderen reduseres forskjellen mellom menn og kvinner. Risikoen for å utvikle urinsyregikt øker med alderen, spesielt etter fylte 50 år. Tilstanden er også blitt vanligere de siste tiårene, sannsynligvis på grunn av økt forekomst av overvekt, mindre sunne livsstilsvalg, metabolsk syndrom, diabetes og kardiovaskulær sykdom. I aldersgruppen over 75 år er andelen menn med urinsyregikt rundt 10 %.

NOR-Gout-studien

I NOR-Gout-studien ble 211 pasienter som nylig hadde opplevd et anfall av urinsyregikt og hadde forhøyet serum-urinsyre (over 360 µmol/L) nøye forsket på. Disse deltakerne gjennomgikk aktiv behandling for å redusere urinsyrenivåene og ble veiledet i livsstilsendringer av en studiesykepleier. Over en toårsperiode observerte forskerne endringer i antropometriske målinger (Antropometriske mål var BMI, midjemål og forholdet mellom midjemål og høyde) og blodlipidnivåer hos disse pasientene. 

Pasientgruppen bestod hovedsakelig av menn (95%) i slutten av 50-årene. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (BMI) ved starten av studien var 28,8, og denne verdien forble relativt konstant over de to årene. Interessant nok viste resultater en reduksjon i totalkolesterol og LDL-kolesterol etter det første året, og disse nivåene forble lave ved slutten av det andre året. 

Disse funnene antyder en mulig sammenheng mellom effektiv urinsyrebehandling, livsstilsendringer, og forbedringer i lipidprofil hos pasienter med urinsyregikt.

– Vår studie viser at påvirkbare faktorer som BMI og kolesterol spiller en viktig rolle i utvikling av urinsyregikt. Disse funnene kan bidra til å forbedre behandlingen av pasientene, forklarer professor Till Uhlig. Han er revmatolog og har ledet studien.

Dette fant forskerne 

Studien avdekket at antropometriske faktorer var korrelert med urinsyreansamlinger i huden, og at de med høyere verdier hadde mindre sannsynlighet for å oppnå tilfredsstillende urinsyrenivåer. Interessant nok viste forskningsresultatene også at høye nivåer av det gunstige HDL-kolesterolet var assosiert med en vellykket behandlingsrespons, mens høye nivåer av det uønskede LDL-kolesterolet var knyttet til forekomsten av nye anfall av urinsyregikt.

Betydningen for pasientene

– Denne forskningen understreker at pasientenes livsstilsvalg er svært viktig for utviklingen av sykdommen. Påvirkbare faktorer som BMI og kolesterol bidrar kraftig inn på hvordan sykdommen arter etter to år, og det er derfor viktig å jevnlig måle disse nivåene hos pasientene. En dypere forståelse av dette hos pasientene og hos behandlere kan være nøkkelen til mer effektiv behandling og bedre pasienthelse for personer med urinsyregikt, understreker Uhlig.

Kosthold og livsstilsanbefalinger

Anbefaler endring av kosthold og livsstil Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten. Dette er rådene fra klinisk ernæringsfysiolog Heidi Henanger og revmatolog Till Uhlig, Diakonhjemmet Sykehus

1. Hold en sunn vekt. Unngå vektoppgang hvis du har normal vekt og tilstreb en forsiktig vektnedgang ved overvekt.

2. Unngå eller begrens inntak av alkohol. Alkohol øker produksjonen av urinsyre og reduserer samtidig utskillelse av urinsyre. Dette gjelder spesielt øl og sprit. Alkoholinntaket bør begrenses, og for noen er det nødvendig å kutte helt ut en periode dersom det er hyppige anfall. Drikk alltid mye vann sammen med alkohol. 

3. Drikk rikelig, helst vann. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. Unngå energiholdig drikke (brus, juice og melk) som tørstedrikk.

4. Vær bevisst på porsjonsstørrelse. En stor porsjon mat med lavt purininnhold kan medføre et høyere inntak av purin enn en liten porsjon mat med høyt purininnhold.

5. Begrens mengde kjøtt, fjærkre og fisk til måltidene. Unngå spesielt purinrike matvarer som makrell, ansjos, sild og innmat fra dyr og fisk. Magre meieriprodukter kan være en god proteinkilde for de som har anlegg for urinsyregikt.

6. Reduser fett i kosten. Spis mindre mettet fett. Velg magre meieriprodukter.

7. Spis grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Prøv å innta minst tre porsjoner grønnsaker per dag.

8. Reduser sukkerinntaket generelt. Unngå spesielt fruktose, agavesirup e.l som søtningsmiddel.

Regelmessig fysisk aktivitet. Velg gjerne aktiviteter som gåturer, sykling og svømming.